Les saken, av Kristoffer Rønneberg, i Aftenposten .

Mens Statens pensjonsfond utland - best kjent som Oljefondet - har strenge etiske retningslinjer når det gjelder hvilke selskaper fondet skal kjøpe aksjer i, gjelder i hovedsak ikke disse prinsippene for obligasjonene, der 40 prosent av fondets 2600 milliarder kroner er investert.

En obligasjon er et gjeldsbrev som sier at utstederen skylder innehaveren penger. De største obligasjonspostene i Oljefondet er såkalte statsobligasjoner, altså andre lands gjeld.

Hele 996 milliarder kroner er investert i obligasjoner - eller renteinvesteringer, som de også kalles - verden rundt. Men i motsetning til selskapene der fondet har aksjer, stilles det ingen krav til Oljefondets obligasjonsinvesteringer.

- Det er snakk om helt betingelsesløse lån til stater. Da blir det problematisk når de samme statene er involvert i menneskerettighetsbrudd, sier John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty International Norge, til Aftenposten.no.

Last ned årsrapporten fra Oljefondet her.

Vil ikke svarteliste

Sammen med organisasjonene Norsk Folkehjelp, Redd Barna, Kirkens Nødhjelp, Changemaker og Slett U-landsgjelda har Egenæs nå sendt et brev til finansminister Sigbjørn Johnsen med krav om å se på muligheten for å endre denne ordningen.

- I første rekke ønsker vi å få etablert en ekspertgruppe som kan komme med en utredning om mulighetene for slike retningslinjer. Men på sikt ønsker vi selvsagt at det skal komme etiske retningslinjer også på statsobligasjoner, sier Ida Thommesen, leder i Changemaker.

Les også: Her er pensjonspengene dine

Hverken Egenæs eller Thommesen ønsker å trekke frem enkeltland som fondet bør unngå å kjøpe statsobligasjoner fra, men begge trekker frem at Norge eide mye av Israels gjeld under angrepene på Gaza-stripen ved årsskiftet 2008/09.

Et annet land som blir nevnt er Russland, der fondet eier rundt en milliard kroner i form av statsobligasjoner.

- Jeg sier ikke med dette at man ikke skal investere i statsobligasjoner fra Israel eller Russland. Målet er ikke å svarteliste noen land, men å se om internasjonal lov blir fulgt, sier Egenæs.

Bare Burma

Foreløpig har ikke finansminister Sigbjørn Johnsen svart på brevet fra de seks organisasjonene. Men til Aftenposten.no sier han at det er lite sannsynlig at han vil innføre nye, etiske retningslinjer for Oljefondets investeringer i obligasjoner.

- Forholdet til land er noe utenrikspolitikken skal ivareta. Det er den viktigste forklaringen der, svarer han kontant.

- Men dere har slått fast at dere ikke skal kjøpe statsobligasjoner fra Burma. Hvorfor ikke gjøre det samme med andre land som bryter menneskerettighetene?

- Det kan også bli aktuelt overfor andre land hvis en enstemmig verdensopinion fordømmer dem slik som de gjør med Burma, svarer Johnsen.

- Ikke politikk

Ida Thommesen i Changemaker kjøper ikke finansministerens argument om fondet som utenrikspolitikk.

- Det er jo akkurat det samme argumentet som ble brukt da man først foreslo å ha etiske retningslinjer for aksjeinvesteringene. Det er helt feil. Dette handler om rettigheter, ikke politikk.

Egenæs er enig.

- Det er ikke noe politisk i det å ikke investere i noe. Man trenger jo ikke markedsføre det at man ikke har investert, man trenger bare å la være å gjøre det.

KrF-forslag sablet ned

De etiske retningslinjene i Oljefondet har blitt styrket og utvidet flere ganger etter at de ble innført i 2004. Nylig kunngjorde finansministeren at etikken skal styrkes ytterligere. Han fortalte Aftenposten at han er bevisst det faktum at man i utlandet legger merke til hvilke selskaper investerer i, og at dette har en innvirkning på Norges omdømme i utlandet.

Men han ønsker likevel ikke å åpne for å styrke etikkarbeidet ytterligere ved å utvide Etikkrådet, gruppen som skal sørge for at fondet følger sine egne regler. Det gjør heller ikke Stortinget. Fredag i forrige uke ble et forslag fra tre KrF-representanter, som åpnet for å bevilge mer penger til Etikkrådet i revidert statsbudsjett, sablet ned med 98 mot 6 stemmer.