Gjeld på 1-2-3

1. Hva er u-landsgjeld og hvorfor skal vi bry oss?

U-landsgjeld er utviklingslands statsgjeld. U-landsgjeld er en av de grunnleggende årsakene til fattigdom. Hvert år betaler utviklingsland mer i gjeldsbetjening enn de mottar i bistand.

Det er to hovedgrunner til at vi må bry oss om u-landsgjeld:

For det første bruker utviklingsland veldig mye penger på å betjene gjeld. Store gjeldsbyrder er skadelig for sårbare økonomier og tvinger fattige land til å prioritere å tilbakebetale til sine kreditorer i stedet for å bruke midler på helsetilbud og skole til befolkningen. Dermed går ofte gjeld på bekostning av menneskerettigheter. Dette er ubetalbar gjeld.

For det andre er en stor del av u-landsgjelda er illegitim. Med illegitim gjeld menes gjeld fra lån gitt til undertrykkende regimer eller korrupte politikere, for å finansiere meningsløse og overprisede prosjekter, eller gitt på uakseptable premisser, for eksempel med altfor høy rente. Et klassisk eksempel på illegitim gjeld er en diktator som tar opp et lån for å kjøpe våpen som han bruker til å undertrykke befolkningen. Når så landet endelig har blitt fritt og demokratisk, må befolkningen selv betale tilbake på dette lånet. Er dette rettferdig? Har ikke de som låner ut penger for eksempel til en diktator også et ansvar?

Skipseksportkampanjen er også et eksempel på illegitim gjeld. Norge slettet denne gjelda i 2006 på bakgrunn av kreditors medansvar. Les mer om Skipseksportkampanjen her.

Det er ikke dermed sagt at all gjeld er en uting og burde slettes. Det er for eksempel mange land som har tatt opp lån og investert pengene i sektorer som bedrer levestandarden for befolkningen og er i stand til å tilbakebetale fordringene uten at dette går utover nødvendige tjenester som utdanning og helse.

Til tross for at utviklingsland har fått 113 milliarder dollar i gjeldsslette gjennom et gjeldssletteinitiativ i regi av Det internasjonale pengefondet (IMF) og Verdensbanken, melder IMF at en tredjedel av lavinntektslandene i verden igjen er i fare for å havne i gjeldskrise.

2. Hvordan oppstod gjeldskrisa?

Etterkrigstida var preget av sterk økonomisk vekst i de industrialiserte landene. De to frontene i den kalde krigen kjempet om innflytelse i utviklingsland og vesten tilbød billige lån til de landene som valgte vekk kommunismen. På 70-tallet vokste u-landsgjelda fra $90 mrd til $750 mrd. Utviklingsland fikk etter hvert problemer med å betjene gjelda si, og på begynnelsen av 1980-tallet brøt gjeldskrisa ut.

Parallelt med den sterke økonomiske veksten i industrilandene i etterkrigstiden, var de tidligere kolonistatene i Sør fortsatt avhengige av eksport av råvarer som ga liten profitt. Da Organisasjonen for oljeeksporterende land (OPEC) firedoblet oljeprisen i 1973 skapte det sjokk i verdensøkonomien. Mens mange ble hardt rammet av dette, førte de høye oljeprisene til overskudd på kapital hos bankene, som ble de store vinnerne. Bankene gikk da aggressivt ut og tilbød lån med ekstremt lav, eller til og med negativ, rente.

Utviklingsland, som ble rammet av de høye oljeprisene, ble viktige markeder for disse lånene. For bankene spilte det liten rolle hva pengene ble brukt til. I tillegg hadde de en forestilling om at land ikke kunne gå konkurs, slik at de uansett hva som skjedde ville få tilbake pengene.

På slutten av 70-tallet kom oljekrisen og ustabilitet i verdensøkonomien. Et drastisk rentehopp, forverrede bytteforhold for utviklingsland og en stopp i nye utlån regnes som utslagsgivende for at gjeldskrisen oppstod på 80-tallet.

Mange land måtte ta opp nye lån for å kunne betale tilbake på de gamle, og gjeldsbyrdene til utviklingsland vokste fort. I 1982 annonserte Mexico at landet ikke var i stand til å betjene gjelda si. Dette har i historien blitt stående som starten på gjeldskrisen. Brasil fulgte raskt etter. Av de $315 milliardene Latin-Amerika hadde i gjeld i 1982 (en firedobling på syv år), var mer enn to tredjedeler gjeld til banker. Dette førte til frykt for at banksystemet skulle kollapse.

Verdensbanken og IMF involverte seg, med et uttalt mål om å redde banksystemet. Etter mange mislykkede forsøk på å løse problemene, ble det i 1989 inngått en avtale som gikk ut på at 20 % av gjelda ble slettet, samtidig som IMF og Verdensbanken ga garantier for tilbakebetalingen av de resterende 80 %.

Senere, på 1990-tallet, introduserte IMF og Verdensbanken gjeldssletteinitiativet Heavily Indebted Poor Countries (HIPC). Som betingelse for gjeldsslette gjennom HIPC, stilte IMF og Verdensbanken strenge krav om nedskjæringer i offentlige utgifter, privatisering, handelsliberalisering og deregulering. 

3. Hva gjøres nå og hvordan kan jeg bidra?

En del har skjedd, men mye gjenstår. For det første er mange utviklingsland på vei inn i nye gjeldskriser. For det andre finnes det ennå ikke noe bindende regelverk for ansvarlig finansiering, som kan hindre at ny illegitim eller ikke-bærekraftig gjeld oppstår. Det finnes heller ingen internasjonal gjeldsdomstol som kan vurdere gjeldstvister på en rettferdig og uavhengig måte.

IMF melder at en tredjedel av lavinntektsland igjen er på vei inn i gjeldskrise på grunn av finanskrisa. Samtidig er gjeldssletteinitiativene HIPC og MDRI i ferd med å gå inn i sin sluttfase. Det finnes ikke noe rammeverk som kan erstatte dem. Dette er en mulighet for sivilsamfunn, akademikere og politikere til å tenke nytt, og få på plass et gjeldssletteinitiativ bedre enn det som er i ferd med å utgå. SLUG jobber for å få på plass en mekanisme under FN som kan vurdere både bærekraftighet og legitimitet. Les mer om gjeldsslettemekanismer her.

For å forhindre nye gjeldskriser er ansvarlig finansiering nødvendig. SLUG jobber for at det skal opprettes et internasjonalt lovverk som sørger for åpenhet i låneprosessene og demokratisk forankring i låntakerland.

Du kan bidra til dette gjennom å engasjere deg og jobbe med gjeldsspørsmål, enten i SLUG eller i en av våre medlemsorganisasjoner. Den norske gjeldsslettebevegelsen, med SLUG i spissen, spilte en avgjørende rolle for å få slettet gjelden etter skipseksportkampanjen. Det viser at det nytter! Les mer om hvordan du kan engasjere deg her.