Arven – gjeldspolitikk de siste 15 årene

Med en historisk innsats fra Bondevik- og Stoltenberg-regjeringen har vi i Norge sett begynnelsen på en ansvarlig gjeldspolitikk hvor ansvaret for konsekvensene av lån ikke bare ligger på låntaker, men også på långiver.


Handlingsplan for gjeldsslette 

I 1998 lanserte regjeringen Bondevik I Gjeldsplan mot år 2000. Planen ble presentert som et norsk bidrag til å redusere gjeldsbyrden til de fattigste og mest gjeldtyngde landene frem mot årtusenskiftet gjennom støtte til HIPC-programmet (Heavily Indepted Poor Countries). I tillegg inneholdt gjeldsplanen en strategi for bilateral gjeld mellom Norge og andre land. Denne gjeldsplanen jobbet Bondevik II regjeringen videre med, og i 2004 bleHandlingsplan om gjeldsslette for utviklinglagt frem (1). I den reviderte utgaven av gjeldsplanen ble betydningen av gjeldslettetiltak for land som kommer ut av krig og konflikt understreket. Denne gjeldsplanen var nødvendig da vi dessverre så norske feilslåtte bistandsprosjekter som skipseksportkampanjen i blant annet Egypt og Myanmar på 1970-tallet. Etter disse bistandsprosjektene satt mottakerlandene med gjeld til Norge til tross for at de ikke hadde fått noe ut av prosjektene. På verdensbasis finnes det ingen politikk eller regelverk om denne typen gjeld, og derfor ender mange land med å måtte tilbakebetale store beløp for varer de aldri har mottatt.

Historisk gjeldsslette

I 2006 skrev daværende utviklingsminister Erik Solheim historie da han og Stoltenberg-regjeringen, mot Paris-klubbens vilje, annonserte at de ville slette den bilaterale gjelden Egypt og andre land hadde til Norge gjennom skipseksportprosjektet. Myanmar og Sudans illegitime gjeld til Norge skulle bli slettet den dagen landene fikk en internasjonalt anerkjent regjering. Denne bilaterale gjeldssletten ble ikke registrert som en del av bistandsbudsjettet og ble ikke rapportert til OECD (Organisation for Economic Co-operation and Development) som bistand. Gjeldssletten kom derfor i tillegg til Norges ordinære bistand og gjør dermed Norge til eneste kreditorlandet i OECD som følger dette prinsippet (2). Denne gjeldssletten var det andre steget i riktig retning mot en legitim gjeldsslettepolitikk.

Progressiv plattform

Siden gjeldssletteinitativet har den rødgrønne regjeringen arbeidet videre med gjeldsspørsmål. Stoltenberg-regjeringen la stor vekt på å skape oppmerksomhet omkring gjeldspolitikk i Soria Moria II i 2009, hvor det står følgende:

”...arbeide for internasjonale gjeldsslettemekanismer for behandling av illegitim gjeld, et bindende internasjonalt regelverk for ansvarlig långivning og gjennomføre en norsk gjeldsrevisjon. Kostnadene for bilateral gjeldslette skal ikke belastes bistandsbudsjettet, og det skal ikke stilles betingelser om privatisering” (3).

Dette punktet i Soria Moria II tok utviklingsminister Heikki Holmås opp for behandling da han i august 2012 påbegynte en gjeldsrevisjon hvor man gikk gjennom alle utviklingslands gjeld til Norge for å undersøke om norsk utlånspraksis har vært ansvarlig (4).

Norge hadde i 2012 dessuten en ledende rolle i opprettelsen av FN-prinsippene for ansvarlig låntakning og långivning, som nå er blitt godkjent av 13 land: Argentina, Brasil, Kamerun, Colombia, Gabon, Tyskland, Honduras, Italia, Nepal, Mauritsius, Marokko, Paraguay og Norge (5).

Siste seier

Gjeldsrevisjonen ble gjennomført av konsultasjonsselskapet Deloitte AS og var klar i august 2013. Revisjonen fastslo at det finnes 33 kontrakter mellom Norge og utviklingsland. Disse kontraktene står mellom 7 utviklingsland og Norge: Egypt, Indonesia, Myanmar, Pakistan, Somalia, Sudan og Zimbabwe. Deloitte har konkludert med at flere av kontraktene er mangelfulle, og ville kanskje ikke ha blitt gjennomført om dagens FN-prinsipper hadde eksistert den gang. Deloitte fant blant annet alvorlige feil og mangler ved et prosjekt i Indonesia hvor man ville bygge et bølgekraftverk, og et prosjekt i Egypt hvor man ville bygge en kontainerhavn (les mer om gjeldsrevisjonen på side 13-14) (6).

Med en ferdigstilt gjeldsrevisjon har Stoltenbergregjeringen tatt det tredje steget mot en ansvarlig långiverpolitikk. Nå blir det den blåblå regjeringens ansvar å videreføre det gode arbeidet og bruke gjeldsrevisjonen til det den er beregnet til: Å slette den gjelden som kan betegnes som illegitim.

Kilder:

(1) http://www.regjeringen.no/upload/kilde/ud/rap/2004/0043/ddd/pdfv/210149-handlingsplan.pdf
(2) http://slettgjelda.no/no/tema/norsk_gjeldspolitikk/
(3) http://arbeiderpartiet.no/file/download/26245/375130/version/1/file/Politisk+plattform+2009-2013.pdf
(4) http://slettgjelda.no/no/tema/norsk_gjeldspolitikk/
(5) Deloitte (2013)Norwegian Debt Audit; Styve, Maria Dyveke (2013)Has Norway been a responsible lender?SLUG
(6) Deloitte (2013)Norwegian Debt Audit

Bilde: Scanpix

Av Nina Dalgas Vesterager, teksten sto på trykk i Gjeldsbrevet 2/13



Les også: