Norges gjeldsrevisjon hyllet i New York

Under FNs høynivåmøter i NY i september lanserte SLUG sammen med Heikki Holmås og FN-konferansen for handel og utvikling (Unctad) den norske gjeldsrevisjonen internasjonalt. Revisjonen ble hyllet av både NGOer, delegasjoner og The Intergovernmental Group of 24, men det ble også satt spørsmål ved om Norge vil ta sitt ansvar og følge opp revisjonens funn ved å slette illegitim gjeld.

Norges innsats for gjeldsrettferdighet

Utviklingsminister Heikki Holmås innledet seminaret ”From Principles to Action: How the UNCTAD Principles on Promoting Responsible Sovereign Lending and Borrowing have been applied in the Norwegian debt audit, and the way forward.” Holmås fortalte at Norge har slettet gjeld til en verdi av 1,2 milliarder dollar, og at regjeringen nå vil se utover gjeldslette og arbeide for at nye utlån blir ansvarlige. Norge har derfor støttet arbeidet med prinsipper for ansvarlige lån og låneopptak i UNCTAD, og støtter Norge nå også arbeidet med en gjeldsslettemekanisme, slik at uansvarlige lån får konsekvenser.

Revisjonen er i følge Holmås en måte å vise at det er mulig å anvende prinsippene, også for kreditorer. –Den viser at hvis det finnes en vilje finnes det en vei, konstaterte Holmås, som også erklærte at ingen av tiltakene ville skjedd uten den internasjonale gjeldsbevegelsen.

Viktig steg i riktig retning

Yuefen Li, Head of Debt and Development Finance Branch i UNCTAD, mener at den internasjonale finansielle arkitekturen ikke har hatt signifikant fremgang den siste tiden, men i stedet offerl for deregulering på bakgrunn av særinteresser. Nettopp derfor er Norges revisjon og anvendelse av prinsippene veldig viktige milepæler i følge Li;

–Revisjonen er det første forsøket på å implementere prinsippene på et nasjonalt nivå, den gir et løft til gjennomføringen av prinsippene, og dermed et løft til reformeringen av hele den internasjonale finansielle arkitekturen, sa hun.

Norges revisjon er et betydningsfullt steg mot større ansvar fra kreditorer i fremtiden, mener Li. Hun påtalte også at UNCTADs prinsipper ikke ville blitt virkelighet uten Norges støtte, og at mye viktig arbeid er blitt gjort av organisasjoner som for eksempel European Network on Debt and Development, (Eurodad) og African Network on Debt and Development (Afrodad).

Dagens regler som for eksempel styrer handel er normalt veldig tydelige, men regler som styrer internasjonale finanser er få, og instrumenter spiller en liten rolle, konstaterer Li. Derfor er i følge henne UNCTADs prinsipper frivillige og generelle, men de må ikke forbli på papiret, de må anvendes, akkurat som Norge nå har gjort. Nå arbeider UNCTAD for å utvikle mer detaljerte guidelines for hvordan prinsippene skal brukes.

Li var nøye med å påpeke at en gjeldsrevisjon ikke automatisk må etterfølges av gjeldsslette, men at det det i seg selv er ansvarlig å granske hva man gjort feil i fortiden. På denne måten viser man åpenhet, og kan kan lære hva man må gjøre bedre i fremtiden. Hvis det oppfattes slik at en revisjon må følges av gjeldsslette, er Li redd for at mange land ikke vill gjennomføre revisjoner og benytte prinsippene.

Revisjonens funn må følges opp

Yuefen Li fikk motstand av Jesse Griffiths, direktør i Eurodad, Collins Magalasi, direktør i Afrodad og Aldo Caliari fra Jubilee USA. De understreket betydningene av Norges arbeid og revisjon, men konkluderte også med at Norge må følge opp revisjonens funn og slette gjeld som er illegitim, og som aldri kommet befolkningen til nytte. Et tydelig eksempel som ble tatt opp er Indonesias gjeld. At feilslåtte lån får konsekvenser er spesielt viktig for å statuere et eksempel. Dette ble understreket av samtlige.

Jesse Griffiths påpekte også at det er viktig at en gjeldsrevisjon ikke påvirkes av oppdragsgiverens perspektiv, og at en uavhengig kommisjon burde utformet oppdraget i stedet for byråkrater i departementene. Han understreket også at det er en svakhet at ikke myndigheter og organisasjoner i låntakerlandene har blitt hørt i revisjonen. En diskusjon om hva som er et ansvarlig lån må involvere begge parter, mente han.

Amar Bhattacharya, direktør for The Intergovernmental Group of Twenty-Four (G-24, består av 24 utviklingsland) fremmet behovet for at kun ett sett av prinsipper for ansvarlige lån benyttes, og at ikke organer som IMF, Verdensbanken etc. har egne prinsipper. Han mente også at det er veldig viktig at flere land nå anerkjenner UNCTADs prinsipper, og foreslo at et lignende seminar holdes under Verdensbankens og IMFs årsmøter.

Et eksempel til etterfølgelse

Andre stemmer som hørtes under seminaret var for eksempel Mabrouka Mbarek fra det tunisiske parlamentet, hvor de sliter med å få til en gjeldsrevisjon, og hvor betydningen av å kunne vise til at Norge lyktes å gjennomføre en revisjon stadig trekkes frem. Også Myanmars delegasjon understreket og priset i sitt innlegg betydningen av revisjonen.

Seminaret ble avsluttet i en progressiv og kreativ ånd. Utviklingsminister Holmås sa at han mener at UNCTADs prinsipper også bør anvendes på statsobligasjoner, ettersom disse i realiteten er lån. Han påpekte også at vi trenger en uavhengig gjeldslettemekanisme, og spurte hvordan vi kan få flere land til å anerkjenne prinsippene. Yuefen Li fra UNCTAD fortalte at hun nå ser mindre motstand mot en gjeldsslettemekanisme fra andre land, mer fleksibilitet, og at hun er mer håpefull enn tidligere.

Karstein Haarberg fra Deloitte som presenterte revisjonen, sa at han også håper at en gjeldsslettemekanisme blir innført snart, men at det fine med en revisjon er at den kan gjennomføres nå. Han påpekte også at det ikke nødvendigvis vil få negative konsekvenser for land som gjennomfører en revisjon og deretter vegrer seg for å betale på illegitm gjeld. Ecuador er et eksempel på et låntagerland som gjennomførte en revisjon, nektet å betale deler av gjelda - uten at det fikk store konsekvenser for kredittverdigheten til landet. - Det handler om tillit, sa Haarberg, - Si til kapitalmarkedet hva du skal gjøre og gjør det!



Les også: