Norsk gjeldspolitikk

1990-2000: Norsk gjeldpolitikks begynnelse

I 1998 lanserte regjeringen Bondevik I Gjeldsplan mot år 2000. Planen ble presentert som et norsk bidrag til å redusere de fattigste og mest gjeldstyngede lands gjeldsbyrde frem mot årtusenskiftet. Norge skulle ta internasjonale initiativer til multilateral gjeldslette, og planen la også en strategi for hva som skulle gjøres med land som hadde gjeld til Norge.

Etter mye politisk påvirkningsarbeid fra SLUG og resten av den norske gjeldsbevegelsen, ble illegitim gjeld en del av norsk politikk i 2004. Dette ble tatt opp i den utvidede gjeldsplanen til Hilde Frafjord Johnson i regjeringen Bondevik II - Handlingsplan om gjeldslette for utvikling. Tanken var at handlingsplanen skulle være et instrument for forbedring av norsk gjeldspolitikk, og fokuset på gjeldslette gjennom multilaterale finansinstitusjoner skulle forsterkes. Betydningen av gjeldslettetiltak for land som kommer ut av krig og konflikt ble også understreket. I tillegg ble det tatt til orde for at mellominntektsland med åpenbare betalingsproblemer burde få gjeldsreduksjon, uten at dette skulle gå på bekostning av de fattigste landene.

I henhold til gjeldsplanen blir bilateral gjeld til de fattigste landene slettet uten bevilgning over bistandsbudsjettet og uten at de ettergitte midlene rapporteres til OECD som bistand. Gjeldssletten kom dermed i tillegg til Norges ordinære bistand. Norge er det eneste kreditorlandet i OECD som følger dette prinsippet.

Fra 2000: Skipseksportkampanjen, medansvar og gjeldsrevisjon

I Soria Moria tok Regjeringen et progressivt standpunkt på gjeld, der de blant annet lovet å arbeide for internasjonale gjeldsslettemekanismer for behandling av illegitim gjeld, et bindende internasjonalt regelverk for ansvarlig långivning og gjennomføre en norsk gjeldsrevisjon. Politikken ble praksis i 2006 da daværende utviklingsminister Erik Solheim annonserte at den rødgrønne regjeringen ville slette gjelden etter Skipseksportkampanjen (1976-80). 

Ecuador, Egypt, Jamaica, Peru, Sierra Leone fikk slettet 520 millioner kroner i statsgjeld, og Myanmar og Sudan ble lovet gjeldsslette når de fikk på plass myndigheter som ble anerkjent internasjonalt. Med gjeldssletten innrømmet Regjeringen at de hadde ført feilslått utviklingspolitikk, og at Norge som kreditor hadde medansvar for den resulterende gjelden. Dette var første gang et kreditorland påtok seg ansvar for en uansvarlig utlånspolitikk og slettet gjeld betingelsesløst. 

Arbeidet med gjeldsspørsmål har fortsatt bred oppslutning i Stortinget, og ble videreført av den blå-blå Regjeringen da de kom til makten 2013. En samlet utenrikskomité viser også et sterkt engasjement for disse problemstillingene. 

I august 2012 annonserte utviklingsminister Heikki Holmås at Norge skulle gjennomføre en gjeldsrevisjon, altså en gjennomgang av utviklingslands gjeld til Norge, for å undersøke om norsk utlånspraksis har vært ansvarlig. SLUGs studie fra 2010 viser at det finnes utlån i Norges portefølje som ikke skulle vært gitt og som Indonesia fortsatt betaler ned på. Gjeldsrevisjon er en naturlig forlengelse av Norges arbied for ansvarlig utlån. Revisjonen ble gjennomført av Deloitte ble lansert i august 2013.

Fra 2010: Internasjonalt samarbeid om gjeldspolitikk

Fra midten av 2000-tallet har Norge kjempet på internasjonal arena for å øke kreditors medansvar, blant annet gjennom utarbeidelsen av prinsipper for ansvarlig utlån og låneopptak i FN-konferansen for handel og utvikling (Unctad). Prinsippene ble lansert i april 2012 og siden den gang har Unctad jobbet for at flere land og institusjoner skal slutte seg til dem. Arbeidet med prinsippene var norskfinansiert og i 2013 ble det annonsert at Norge også ville finansierer en lignende studie i Unctad om en ny gjeldsslettemekanisme.

De multilaterale gjeldsletteinstrumentene HIPC (Highly Indebted Poor Countries) initiativet og MDRI (Multilateral Debt Relief Initiative) har vært grunnsteinene i norsk gjeldspolitikk. Norge har ved flere anledninger vært tidlig ute med å annonsere bidrag til internasjonale gjeldsoperasjoner. Dette har vist seg å virke positivt på andre lands deltakelse. Gjennom et samarbeid med Verdensbanken har Norge bidratt til gjenkjøp av kommersiell gjeld for blant annet Nicaragua. Norge er den største giveren i FNs program for å bygge opp kompetanse på gjeldshåndtering, og er en pådriver i den internasjonale diskusjonen om dette. Norge har også vært involvert i utarbeidelsen av felles retningslinjer for bærekraftig långivning i OECD.

I prosessen opp mot Doha-konferansen på finansiering for utvikling i 2008 bidro Norge med konkrete innspill på illegitim gjeld og viktigheten av at både långiver og låntaker har et ansvar. Norge har finansiert to studier og to konferanser om illegitim gjeld. I tillegg har Norge bidratt til å hindre at såkalte gribbefond utnytter fattige land.

Til tross for sterk gjeldspolitikk gjennom årene, har Oljefondet falt utenfor norsk arbeid for kreditors medansvar. Til tross for at Oljefondet er Norges største utlånsarm med 1200 milliarder kroner i utestående lån gjennom investeringer i statsobligasjoner, underlegges ikke disse investeringene retningslinjer for ansvarlig utlån.


Oversikt over offentlige dokumenter som handler om norsk politikk på gjeld:



Les også: