Utviklingsland mer utsatt for økonomiske kriser

Ny forskning fra South Centre viser at de aller fleste utviklingsland de siste ti årene har blitt mer sårbare for økonomiske svingninger. Dette understreker behovet for nye internasjonale mekanismer for å forebygge og håndtere kriser.

Etter finanskrisen har mange utviklingsland og fremvoksende økonomier blitt mer integrert i det internasjonale finansmarkedet som følge av lån til og investeringer i landene. Det er stadig flere utenlandske kreditorer og investorer som fatter interesse for aksje-, eiendoms- og obligasjonsmarkedene i utviklingsland, og mange av disse er flyktige private aktører som stadig flytter pengene dit avkastningen er høyest. 

En ny rapport fra South Centre viser at selv de landene som ikke i utgangspunktet har negativ betalingsbalanse eller et høyt gjeldsnivå nå er utsatt for å bli påvirket av svingninger i det globale finansmarkedet. Spesielt utsatt er land som er avhengige av utenlandsk valuta. I tillegg har det særlig innen privat sektor vært en økning i gjeld til utenlandske kreditorer. En stor andel av disse lånene er i utenlandsk valuta, mange i amerikanske dollar.

Les også Eurodads kommentar til rapporten.

Rapporten peker på at de internasjonale finansmarkedene de siste årene har vært preget av veldig lav rente på lån i amerikanske dollar. Når den amerikanske økonomien stabiliserer seg vil svært mange utviklingsland stå i fare for å få økonomiske sjokk som deres sårbare finansstrukturer ikke er rustet til å takle. SLUG har tidligere skrevet om faren for økonomisk krise i afrikanske land. Den velkjente responsen på slike kriser er å redde bankene og kreditorene, ofte på bekostning av landets innbyggere. For å unngå dette må landene være forberedt på å bruke politiske verktøy for å håndtere krisen, og ikke minst trengs det bedre internasjonale mekanismer for å forebygge og håndtere økonomiske kriser.

Et av de tiltakene som pekes på i rapporten – og som SLUG har arbeidet lenge for – er en internasjonal gjeldshåndteringsmekanisme. I fjor vedtok FN en resolusjon som markerer starten på arbeidet for en slik mekanisme. Selv om resolusjonen ikke ble støttet av land som USA og Storbritannia (og heller ikke Norge), gikk det store flertallet av utviklingsland inn for forslaget. Dette gir et tydelig signal om at det store flertallet av verdens stater ønsker en endring av den internasjonale finansstrukturen. Diskusjonene om gjeldshåndtering pågår i FN i år, og temaet vil også bli diskutert på FNs Finansiering for utvikling-konferanse i Addis Abeba i juli. 



Les også: