Lån fra Kina er livlinje for afrikanske land - Artikkel Bistandsaktuelt

Kina har blitt en viktig økonomisk livlinje for mange afrikanske land. Store lån går både til ressursrike land og land uten olje eller andre viktige råvarer.

Styreleder Astrid Iversen intervjuet i Bistandsaktuelt

Bistandsaktuelt-Kinalån

Kina gir relativt lite i tradisjonell bistand til andre utviklingsland, men er svært viktig som kilde til kapital. Ikke minst i Afrika spiller kinesiske banker en avgjørende rolle som leverandør av kapital til lenge etterlengtede utbygginger av veier, kraftverk og næringsliv.

Akkurat hvor viktig Kina er som långiver kan imidlertid være vanskelig å finne ut av. Myter og fakta rotes ofte sammen når det gjelder Kinas økonomiske engasjement i utviklingsland. Sikker innformasjon om hvordan kinesiske banker og selskaper opererer i Afrika er som regel ikke lett tilgjengelig,

China Africa Research Initiative (CARI) ved det amerikanske Johns Hopkins University i Washington DC har nå gransket tallene for et stort antall lån, og sier at siden 2000 har kinesiske banker, myndigheter og utbyggere lånt ut til sammen 87 milliarder dollar – om lag 565 milliarder kroner – til afrikanske land.

Det er mindre enn tidligere anslag, men bekrefter likevel Kinas helt sentrale rolle som leverandør av kapital til Afrikas utvikling.

Halvannet norsk bistandsbudsjett

Den statlige banken Export-Import Bank of China (Eximbank) står for brorparten av lånene. I 2013 var Eximbank en like stor långiver til Afrika som Verdensbanken. Det var imidlertid bare ett enkelt år. Året etter falt de kinesiske utlånene mens lånene fra Verdensbanken økte. Hvordan trenden utviklet seg i 2015 vet vi foreløpig ikke.


På tross av nedgangen tilsvarte utlånene fra Eximbank alene i 2014 ett og et halvt norsk bistandsbudsjett.

Mange mener at Kina har brukt statlige lån aktivt for å søke tilgang på strategisk viktige råvarer, som olje. De nye tallene bekrefter bare delvis dette. Resssursrike Angola topper lista. Men også land som Etiopia og Kenya er blant de fem største mottagerne av kinesiske lån. Verken Etiopia eller Kenya har olje, og i begge landene er landbruksprodukter de viktigste eksportvarene.

Disse landene har lånt mest fra kinesiske banker, myndigheter og utbyggere (samlet lån gjennom de siste 15 år i parentes):

1. Angola (21,2 milliarder dollar)

2. Etiopia (12,3 milliarder dollar)

3. Sudan (5,6 milliarder dollar)

4. Kenya (5,2 milliarder dollar)

5. DR Kongo (4,9 milliarder dollar)

China Africa Research Initiative er et av de ledende forskningsmiljøene internasjonalt på området, og har siden 2007 arbeidet med å bygge opp en database over kinesiske lån til afrikanske land.

Tallene som nå presenteres fra denne databasen, er lavere enn tidligere anslag fra andre analysemiljøer. Andre analysemiljøer har delvis basert seg på nyhetsmeldinger i media uten å sjekke nærmere. Problemet med å stole på rapporter i media er at selv velrennomerte internasjonale aviser og tidsskrifter ofte slår på stortromma når kinesiske økonomiske framstøt blir omtalt.

Av 1233 rapporter om kinesiske lån som China Africa Research Initiative har studert, var det bare litt over halvparten som ble realisert.

Usikkert om veksten kan fortsette

Gjennom de siste 15 år har utbygging av transport og infrastruktur vært den viktigste sektoren for kinesiske lån, nest viktigst har vært innenlandsk energiproduksjon (med vannkraft, gass og kull og kraftledninger). Den tredje viktigste sektoren har vært gruver og oljeproduksjon.

På det store toppmøtet mellom Kina og afrikanske land i Sør-Afrika i desember 2015 lovet Kinas president Xi Jinping ytterligere 40 milliarder dollar i lån, gaver og eksportgarantier til Afrika i løpet av de neste tre årene.

I et notat fra China Africa Research Initiative pekes det på at mange av de kinesiske investeringene siden 2000 har kommet innenfor olje og andre råvarer. Fallende råvarepriser og oppbremsing i Kinas økonomi kan derfor gjøre det vanskelig for Kina å oppfylle løftene om store lån de neste årene.

– Kina har vært et alternativ

Lån har den ulempen at de skal betales tilbake. Om gjeldsbelastningen blir for stor i et land kan den true stabiliteten i økonomien. Avtroppende styreleder Astrid Iversen i organisasjonen SLUG – Nettverk for rettferdig gjeldspolitikk, sier at en rekke afrikanske land de siste årene har økt sin lånebelastning i faretruende grad.

– Kina har lenge vært en stor långiver. Det har vært fint for utviklingsland å ha alternative finansieringskilder til Verdens pengefond IMF og Verdensbanken. Kinas ikke-innblandingspolitikk gjør at landet ikke stiller krav om strukturelle endringer, som liberalisering av økonomien, for å gi lån, sier Iversen.

Samtidig peker hun på at kinesiske lån kan komme med andre typer betingelser, for eksempel krav om at kinesiske firmaer skal brukes når kontrakter på utbyggingsprosjekter skal tildeles.

Iversen viser til at Kina i stor grad er preget av lukkede prosesser. Det blir dermed opp til de enkelte låntagerne å avgjøre om de vil gi offentlig innsyn i innholdet i lånekontraktene. Uten åpenhet kan det være vanskelig for omverdenen å vurdere om landets gjeld er bærekraftig.

-– Manglende innsyn øker faren for oppbygging av illegitim gjeld og for nye gjeldskriser, sier Iversen, som mener at det er behov for et internasjonalt rammeverk for ansvarlig långivning.  



Les også: