Ny gjeldskrise truer menneskerettigheter i Mosambik

I all hemmelighet har sikkerhetstjenesten og departementer i Mosambik tatt opp tvilsomme lån for å finansiere våpen. Anklager om korrupsjon blir kneblet mens myndighetene må kutte i velferd og fattigdomsbekjempelse.

Når flere afrikanske utenriksministre, og blant dem Mosambik, besøker Norge og Børge Brende torsdag og fredag denne uka står økonomisk utvikling og terrorisme på agendaen. Fallende råvarepriser internasjonalt og en styrket dollar gir potensielle betalingsproblemer på det afrikanske kontinentet generelt, og flere land står nå på kanten til en gjeldskrise. Når diskusjoner om terrorisme kobles på, blir det viktig å ikke utelukkende konkludere med behov for afrikansk opprustning. Dette vil øke risiko for manglende innsyn og korrupte innkjøp av forsvarsmateriell samt at terrorisme brukes som et dekke for å undertrykke egen befolkning. Den siste tids utvikling i Mosambik understreker poenget.

Mosambik-Filipe-Nyusi-Foto-Wikimedia-Commons

Mosambiks president Filipe Nyusi. Foto: Wikimedia Commons

Hemmelige lån til en verdi av 12 milliarder kroner

I løpet av den siste måneden har mosambikanske myndigheter innrømmet hemmeligholdte lån til en verdi tilsvarende over 12 milliarder norske kroner (1,5 milliarder dollar) som nå truer landets likviditet. Myndighetene begrunner lånene med behov for innkjøp av forsvarsmateriell, men unngikk innkjøpsreglementet og unnlot behanding i parlamentet. Mosambik er et av få land hvor forsvar og sikkerhet utgjør så mye som 5 prosent av BNP og en fjerdedel av statsbudsjettet, ifølge Africa Confidential. Det nyinnkjøpte materiellet er likevel ikke i bruk og estimeres til ha en verdi til kun en brøkdel av innkjøpsprisen. Mye tyder dermed på at pengene har funnet veien ned i lommene på noen få privatpersoner i, eller tett på, regjeringspartiet. Selv leder av Pengefondet, Christine Lagarde, mener nå at Mosambik prøver å skjule korrupsjon.

Mosambik på stupet av konkurs

Mosambiks voksende gjeldsbyrde utgjør nå over 90 prosent av landets bruttonasjonalprodukt, ifølge den britiske tenketanken Chatham House. Myndighetene vil måtte nedbetale opptil 500 millioner dollar årlig, hvorav rentekostnadene utgjør nesten 200 millioner dollar. Med synkene valutareserver og nedgang i økonomien, erklærte Finansministeren allerede forrige uke at de ikke er istand til å betale neste avdrag på et lån til den russiske banken VTB. Mosambik er nå tvunget til å enten begjære seg konkurs for å unngå å bruke de begrensede offentlige midlene tilgjengelig på gjeldsbetaling fremfor velferdstjenester, eller de må bruke de allerede slukne valutareservene. Velger de den siste muligheten, utsettes problemet til de neste avdragene forefaller. Velger de den første muligheten står de overfor Pengefondets strenge krav om reformer og nedskjæringer i offentlig sektor dersom de skal få mer lån.

Statsbudsjettet er allerede på sparebluss, og kombinert med økende inflasjon og en sterkt svekket lokal valuta (metical) er det store sjanser for opptøyer og demonstrasjoner om offentlige utgifter må kuttes enda mer. Dette vil myndighetene helst unngå etter erfaringene fra 2010.

Myndighetene er allerede upopulære etter manglende vilje til å forhandle med opposisjonspartiet Renamo som har funnet frem sine gamle våpen fra Mosambiks langvarige borgerkrig som endte i 1992. Nå har de plassert seg strategiske steder langs hovedveien som knytter nord og sør sammen og driver geriljakrigføring. Renamo ønsker blant annet å få en del av statens “klientilisme-kake” som regjeringspartiet Frelimo i dag høster store inntekter fra.

Dystre økonomiske utsikter og mistenkelig forbruk

I bistandssammenheng trekkes Mosambik frem som et prakteksempel på at bistand fungerer. Landet har opplevd stabil høy vekst på rundt 7,5 prosent det siste tiåret, med gradvis redusert bistandsavhengighet. Det hersker store forventninger til olje- og gassforekomster og ytterligere vekst i årene som kommer. Likevel er Mosambik blant de fattigste og minst utviklede landene i verden. Fattigdomsreduksjonen har vært begrenset og forskjellene mellom fattig og rik er økende. Med avsløringene om mislighold har flere donorer nå varslet stopp i støtten. Fallende oljepriser påvirker også utsiktene til oljerikdom fordi prosjektene blir mindre attraktive for utenlandske investorer. Dette vil igjen føre til innstramminger i offentlige tjenester.

Felipe Nyusi tok over presidentkontoret etter Armando Guebuza i 2015 etter sistnevntes mislykkede forsøk på å stille til valg for tredje gang. Guebuza er anklaget for å åpenlyst utnytte presidentrollen til personlig berikelse, og er kjent for utstrakt klientelisme. De hemmelige lånene som nå har kommet til overflaten stammer fra de siste årene av hans regjeringsperiode, og er tydelige tegn på kampen for å beholde makt og innflytelse blant eliten i Mosambik. Nyusi var selv forsvarsminister og det virker nærmest umulig at han ikke har visst om iallefall noen av de hemmelige lånene til forsvarsmateriell.

At korrupsjon og mislighold går helt til topps i Mosambik er tydelig i hovedstaden Maputo. Der står sentralbankens nye hovedkvarter snart ferdig, utstyrt med hellikopterlandingsplass på taket. Det opprinnelige budsjettet på 90 millioner dollar er overskredet minst tre ganger hovedsakelig grunnet kickbacks og såkalte “provisjoner”, skriver Africa Confidential. Hvor disse provisjonene har funnet veien kan man få en anelse av langs strandpromenaden i Maputo hvor landets elite har bygget seg prangende villaer med en flåte av luksusbiler utenfor.

Mosambik-Foto-Wikimedia-Commons

Foto: Wikimedia Commons

Bankenes rolle

Credit Suisse og russiske VTB står bak de hemmelige lånene med renter langt over markedsnivå. Panamapapirene viser at banktjenestemenn blant annet har drevet med kritikkverdig rolleblanding, og påvirket Frankrike til å godkjenne salg av forsvarsmateriell i strid med EUs etiske regelverk.

Børge Brende bør ta opp gjeldssituasjonen med den mosambikanske utenriksministeren når de møtes i Holmenkollen denne uken. Det er behov for å få klarhet i Mosambiks forpliktelse til å bekjempe korrupsjon og til å sikre økonomisk bærekraft i årene som kommer uten at det mosambikanske folk må ta hele kostnaden.



Les også: