Gjeldspolitikk nedprioritert i utviklingsmeldingen

Tidligere denne måneden la regjeringen frem sin utviklingsmelding «Felles ansvar og fremtid – Bærekraftsmålene og norsk utviklingspolitikk». I stortingsmeldingen staker regjeringen ut retningen for norsk utviklingspolitikk fremover, og gjør dette i lys av FNs bærekraftsmål. SLUG er skuffet over hvor liten plass gjeldsspørsmål har fått i meldingen, og er bekymret for at dette er et signal om at gjeldspolitikk kommer til å fortsette å være et nedprioritert politikkområde i denne regjeringens utviklingspolitikk.

Norge har lenge vært et foregangsland og en viktig pådriver for gjeldsslette og ansvarlige utlån i internasjonale fora. Norges sletting av gjelden etter skipseksportkampanjen i 2006 og gjennomføringen av gjeldsrevisjon i 2013 er gode eksempler på at Norge har bidratt til å forme den internasjonale debatten og til å styrke prinsippene om ansvarlig utlån og långivers medansvar. Det er nå viktig at norske myndigheter ikke lar tidligere gjennomførte tiltak være en hvilepute, men at Norge fortsetter å påta seg en pådriverrolle i internasjonal gjeldspolitikk. 

Gjeldspolitikk grunnleggende for å nå bærekraftsmålene

God nasjonal og internasjonal gjeldspolitikk er grunnleggende for å nå bærekraftsmålene, men det virker ikke som om regjeringen har fått med seg dette. Gjeldspolitikk er nærmest fraværende i utviklingsmeldingen. Analysene av årsaker til gjeldskriser og vurdering av mulige reformtiltak som presenteres i meldingen er også svake. IMF påpeker nå at store gjeldsbyrder er en betydelig risiko i svake økonomier og at flere land trenger nye og bedre strategier for å holde offentlige gjeldsutgifter på et bærekraftig nivå. For å nå bærekraftsmål 17.4 om å redusere gjeldsrelatert nød, er det derfor nødvendig med en helhetlig tilnærming til gjeldsspørsmål som både tar for seg forebygging av nye gjeldskriser og mekanismer for å løse dagens gjeldskriser.

Maren Høring

Maren Hemsett deltar i høringen i Stortingets utenriks- og forsvarskomité for SLUG.

Selv om regjeringen i utviklingsmeldingen løfter frem viktigheten av ansvarlig utlån og låneopptak for å forebygge gjeldsrelatert nød, er ikke norsk politikk for utvikling samstemt på dette området. Norge har både finansiert utviklingen av og sluttet seg til UNCTADs prinsipper for ansvarlig utlån og låneopptak, men utlån gjennom Oljefondets investeringer i statsobligasjoner er ikke forpliktet til følge disse prinsippene. Det betyr at vi kan risikere at Norge på den ene siden jobber for å forebygge gjeldskriser i andre land, mens man gjennom Oljefondet foretar investeringer som kan føre til at land havner i gjeldskrise og bygger opp illegitim gjeld. For at norsk politikk på dette området skal være samstemt mener SLUG at UNCTADs prinsipper må reflekteres i Oljefondets mandat for å sikre at Norge opptrer som en ansvarlig långiver.

I tillegg til å forebygge nye gjeldsproblemer trenger vi mekanismer for å håndtere store og ikke-bærekraftige gjeldsbyrder. De siste årene har det flere ganger vært aktuelt å jobbe for en slik mekanisme internasjonalt, blant annet i prosesser i UNCTAD og i FNs generalforsamling. Norske myndigheter har i denne regjeringsperioden ikke benyttet disse anledningene til å fortsette å være et foregangsland, og det finnes per dags dato ingen eksisterende mekanismer som kan løse gjeldskriser på en helhetlig, bærekraftig og rettferdig måte. SLUG mener norske myndigheter fremover må jobbe aktivt og målrettet for å få på plass en uavhengig internasjonale gjeldshåndteringsmekanisme som kan legge til rette for rettferdige løsninger for både långiver og låntakerlandet. Dette er helt avgjørende for å nå målet om å redusere gjeldsrelatert nød.

Høring

SLUG har løftet frem alle disse momentene i vårt høringsinnspill til behandlingen av meldingen i Stortingets utenriks- og forsvarskomité. SLUG deltok også i den muntlige høringen på denne meldingen, og kom da med en klar oppfordring til Stortinget om å gi et tydelig signal til regjeringen om at gjeldspolitikken bør prioriteres enda høyere i utviklingspolitikken. Skal vi klare å nå bærekraftsmålene er vi nødt til å forebygge gjeldskriser og få på plass mekanismer for å håndtere store gjeldsbyrder!



Les også: