Ingen sexy løsning (Klassekampen)

Verdens gjeld har aldri vært høyere. Urolige markeder, valutasvingninger og renteoppgang kan føre til akutt krise i 2017. Hvordan løse krisen?

Klassekampen-2017-01-09-side-17-kopi

Klassekampen 9. januar 2017, side 17

I går meldte NTB at verdens totale gjeld er like stor som 325 prosent av verdens brutto nasjonalprodukt. Ifølge en rapport fra Institute of International Finance er det staters gjeld som har vokst mest det siste året, og statlig gjeld utgjør nå svimlende 60.000 milliarder dollar.

I 2016 stod en tredjedel av alle land i fare for å havne i gjeldskrise. Det ser ikke bedre ut for 2017. Gjeldskriser, som tidligere var et problem som hørte utviklingslandene til, har nå blitt et globalt problem. Et globalt problem uten løsning.

For til tross for at gjeldskriser får alvorlige økonomiske og menneskelige konsekvenser, finnes det ingen internasjonal mekanisme som kan håndtere slike kriser. I dag må et land i gjeldskrise forhandle med sine kreditorer alene, i en situasjon der maktbalansen er svært ulik. Resultatet er lite gjeldsslette og en vanskelig, langvarig prosess.

Statlige gjeldskriser fører ofte til alvorlige konsekvenser for befolkningen. En stat i gjeldskrise har vanskeligheter med å oppfylle befolkningens grunnleggende rettigheter som rent vann, helsetilbud og skolegang. I Hellas har gjeldskrisen ført til drastiske økonomiske kutt, sosial uro, desperasjon og en alarmerende høy selvmordsrate. På Puerto Rico lever 57 % av barna under fattigdomsgrensen.

En gjeldskrise trenger en rettferdig og bærekraftig løsning. En uavhengig aktør uten økonomiske interesser i konflikten bør være mekler og tilrettelegger. Vi trenger en ny, uavhengig og internasjonal gjeldshåndteringsmekanisme.

Dette er ikke en sexy løsning for kreditorlandene. Men det er nødvendig. Dagens system belønner de som tar stor risiko og spekulerer i statsgjeld. Vi trenger et system hvor både låntaker og långiver må opptre ansvarlig, og hvor begge parter må ofre noe dersom krisen inntreffer.

En internasjonal gjeldshåndteringsmekanisme som er styrt av FN kan løse fremtidens kriser på en rettferdig og bærekraftig måte. Og den kan gi både långiver og låntaker insentiv til å opptre ansvarlig. Hva sier du, Børge Brende? 



Les også: