Økende gjeldsbyrder i fremvoksende markeder og utviklingsland


For kort tid siden publiserte Verdensbanken sin rapport «Global Economic Prospects». Rapporten, som publiseres to ganger i året, presenterer utsiktene for den globale økonomien, og retter særlig oppmerksomheten mot de økonomiske utsiktene for utviklingsland og hvordan den økonomiske utviklingen påvirker global fattigdomsbekjempelse. Undertittelen på den nyeste rapporten – A Fragile Recovery – understreker at den globale økonomien er i ferd med å bedre seg etter finanskrisen i 2008, men at tilstanden for den globale økonomien fortsatt er skjør og lite robust. Særlig fremvoksende markeder og utviklingsland sliter med budsjettunderskudd og store gjeldsbyrder.

Økende gjeldsbyrder etter finanskrisen

I gjennomsnitt har statsgjelden som andel av BNP i fremvoksende markeder og utviklingsland økt med 12 prosentpoeng siden 2007, og i 2016 hadde disse økonomiene i snitt en statsgjeld som tilsvarer 47 prosent av BNP. Tallene viser dermed at disse økonomien har opplevd en betydelig økende gjeldsbyrde i perioden etter finanskrisens utbrudd og frem til nå.

I årene etter årtusenskiftet forbedret gjeldsbærekraften seg i en rekke fremvoksende markeder og utviklingsland. Gjelden som andel av BNP var synkende og budsjettunderskudd ble redusert eller til og med snudd til overskudd. For lavinntektsland var det særlig gjeldssletteinitiativ som «Highly Indebted Poor Countries»-initiativet (HPIC) og «Multilateral Debt Relief Initiativ» (MDRI) som forklarer denne forbedringen. Mange fremvoksende markeder og utviklingsland i Afrika sør for Sahara, i Latin-Amerika og i Karibia fikk en bedret økonomisk situasjon takket være disse initiativene.

Etter perioden med forbedring i gjeldsbærekraften ble det derimot en rask forverring i kjølvannet av finanskrisen som rammet hele den globale økonomien i 2008. For råvareeksporterende land forklares den økende gjeldsbyrden først og fremst med det kraftige fallet i råvareprisene som fulgte finanskrisen, mens for mange råvareimporterende land kan den økende gjeldsbyrden tilskrives dyre tiltak for å forsøke å stimulere økonomien etter krisen. De samme landene som kunne nyte godt av gjeldssletteinitiativene på begynnelsen av 2000-tallet ble hardt rammet i tiden etter finanskrisen. 80 prosent av de fremvoksende markedene og utviklingslandene i Afrika sør for Sahara opplevde sterkt økende gjeldsbyrder i perioden 2007-2016, mens 85 prosent av de fremvoksende markedene og utviklingslandene i Latin-Amerika og Karibia opplevde det samme.

Sammensetningen av gjelden

Et annet interessant utviklingstrekk i tiden etter 2007 – i tillegg til økende gjeldsbyrder – er at sammensetningen av gjelden har endret seg i en rekke land. Gjelden i privat sektor har økt kraftig siden 2007, og gjennomsnittlig nedbetalingstid på ny statsgjeld har stadig blitt kortere. Kortere nedbetalingstid innebærer flere kortsiktige lån, og en stadig jakt etter nye lån til mer eller mindre dårlige betingelser. Den kraftige økningen i gjelden til privat sektor kan innebære en stor risiko, fordi ustabilitet eller krise i finansmarkedene kan føre til at den private gjelden blir en byrde også for det offentlige. Dette var tilfelle under finanskrisen, der myndigheter i en rekke lang måtte bruke enorme offentlige utgifter på redningspakker til private banker som hadde pådratt seg for stor gjeld. På den måten kan stor privat gjeld også bli til et gjeldsproblem for staten.

Færre verktøy i verktøykassen

Gjeldskriser har omfattende konsekvenser, og innebærer ofte store menneskelige lidelser, fall i levestandard, kutt i helsetilbud og utdanning, og økende ulikhet. Verdensbankens rapport understreker at å ha en stor gjeldsbyrde kan få alvorlige konsekvenser, selv om en ikke er i gjeldskrise. Land med store gjeldsbyrder kan nemlig i svært begrenset grad bruke finanspolitiske virkemidler for å møte økonomiske sjokk og kriser. Land med omfattende statsgjeld kan bli tvunget til å gjennomføre pro-sykliske innstramninger, noe som ofte vil forverre en allerede vanskelig økonomisk situasjon. I en økonomisk krise ønsker en ofte å føre en politikk der en øker de offentlige utgiftene for å stimulere til vekst i økonomien, men dersom et land har for stod gjeld lar dette seg ikke gjøre, og økonomiske innstramninger gjør situasjonen enda verre. Store gjeldsbyrder begrenser dermed handlekraften til stater, og gjør at de har færre verktøy i verktøykassen til å håndtere og motvirke økonomiske kriser og vanskelige tider.



Les også: