Det som nå skjer på Island viser at vi trenger et nytt system for opptak og slette av gjeld.

 Foto: Same boat, av ashe-villain

Dersom Island undertegner Icesave-avtalen, vil hver islending skylde 106 000 kroner til Storbritannia og Nederland – til sammen 31 milliarder kroner. Dette er penger som Storbritannia og Nederland har betalt sine innbyggere som erstatning for tap etter den islandske bankkollapsen. Islendingene må altså ta på seg gjeld seg for å dekke tap som en håndfull islandske spekulanter og et uregulert finansmarked er ansvarlig for.

Island kan velge mellom å betale sine kreditorer det de krever eller se sin egen økonomi sendt ut i en enda større elendighet enn det som allerede er tilfelle. Men det er ikke bare Island som skal bære ansvaret for gjelden som nå har oppstått. Manglende finansreguleringer i både Island, Nederland og Storbritannia har skapt denne situasjonen. Problemet er at i dagens system sitter kreditor på all makt, til tross for at en lånekontrakt alltid krever to parter.

Island er ikke det første landet som gjør seg disse erfaringene. Land har ikke den samme beskyttelsen som selskaper eller enkeltpersoner får hos sine kreditorer. Land kan ikke bli erklært konkurs på samme måte, og kan dermed se sin egen gjeld vokse til et helt ubetalbart nivå, og fortsatt må gjeldsbetjening – ikke befolkningens ve og vel - være prioritering nummer én.

Et stort antall utviklingsland må hver dag ofre sin befolknings grunnleggende behov og rettigheter for å være i stand til å betale sine internasjonale kreditorer. Dersom myndighetene i landet til slutt ser seg nødt til å be om å få slettet deler av gjelden, må de henvende seg til sine kreditorer og be om nåde – det til tross for at også kreditor bærer ansvar for de lånene som har blitt gitt. Det finnes ingen upartiske instanser som kan vurdere gjeldens legitimitet eller vurdere skadevirkningene for befolkningen av fortsatt nedbetaling. Dermed blir gjeldsslette et spørsmål om veldedighet, ikke rettferdighet.

Gjeldsbevegelsen håper at Island ikke gir etter og blir nok et offer for et urettferdig system som kun ivaretar kreditors interesser. Kanskje kan den prosessen og de diskusjonene vi nå er vitne til, sette døren på gløtt for et nytt demokratisk, rettferdig og gjennomsiktig system for gjeldshåndtering.

SLUG arbeider for opprettelsen av et internasjonalt regelverk for ansvarlig långivning og en internasjonal domstol hvor utlåner og låntaker kan føre sine gjeldsforhandlinger. Det som nå skjer på Island er et smertelig bevis på nødvendigheten av et slikt system.