Tema

Gjeld og menneskerettigheter

”For å være ærlig er det en skandale at vi er tvunget til å velge mellom grunnleggende helsetjenester og utdanning for vårt folk for å nedbetale historisk gjeld. Skal vi la våre barn dø av sykdommer som kan både hindres og kureres, nekte dem skolegang, la folket drikke forurenset vann, bare for å kunne nedbetale denne gjelden?” - Benjamin Mkapa, tidligere president i Tanzania.

Alle mennesker har rett på mat, vann, helsetjenester og grunnutdanning, men i dag må en rekke land prioritere vekk å sørge for skoler, sykehus og vann til sin befolkning fordi de må møte sine forpliktelser overfor utlånere. Når gjeldsbyrden blir så stor at den ikke kan betales uten at det går utover et lands mulighet til å sørge for befolkningens grunnleggende rettigheter kalles det ikke-bærekraftig eller ubetalbar gjeld. SLUG og den internasjonale gjeldsbevegelsen mener at slik gjeld bør slettes. Det internasjonale pengefondet (IMF) har imidlertid satt så snevre standarder for ikke-bærekraftig gjeld, at det er en rekke land som sårt trenger gjeldsslette som ikke får lettet sine gjeldsbyrder.

Selv om de internasjonale finansinstitusjonene Verdensbanken og IMF ikke tar hensyn til menneskerettighetsstandarder når de beregner gjeldsbærekraft er det heldigvis andre aktører som arbeider med dette. I 2012 lanserte FN retningslinjer for gjeld og menneskerettigheter, som skal veilede både de som tar opp lån og de som låner ut i hvordan de skal oppfylle sine internasjonale menneskerettighetsforpliktelser. 

Retningslinjene sier for eksempel at: 

  • All stater har en forpliktelse til å oppfylle menneskerettighetene, og en plikt til å sikre at låneopptak, gjeldsbetaling og utlån ikke går på bekostning av menneskerettighetene. Stater har en plikt til å sikre at gjeldsbetaling ikke går på bekostning av å sikre økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (punkt 6 og 16).
  • Internasjonale finansinstitusjoner (som Verdensbanken og IMF) og private selskaper har en plikt til å respektere menneskerettighetene, og har en plikt til å unngå handlinger som skade oppfyllelsen av menneskerettighetene (punkt 9).
  • Utlånere og låntakere har et delt ansvar for å forebygge gjeldskriser, og utlåner har en plikt til å la være å gi et lån hvis man vet at pengene ikke vil bli brukt i det offentliges interesse, eller til dårlige prosjekter (punkt 23). 


Nyheter om Gjeld og menneskerettigheter: