I 1998 lanserte regjeringen Bondevik I Gjeldsplan mot år 2000. Planen ble presentert som et norsk bidrag til å redusere de fattigste og mest gjeldstyngede lands gjeldsbyrde frem mot årtusenskiftet. I tillegg til å omtale internasjonale initiativer Norge ville ta for å bidra til multilateral gjeldslette, inneholdt planen en strategi i forhold til land som hadde gjeld til Norge.

Etter kraftig lobbyarbeid fra SLUG og resten av den norske gjeldsbevegelsen, ble illegitim gjeld en del av norsk politikk i 2004. Dette ble tatt opp i den utvidede gjeldsplanen til Hilde Frafjord Johnson i regjeringen Bondevik II - Handlingsplan om gjeldslette for utvikling . Tanken var at handlingsplanen skulle være et instrument for forbedring av norsk gjeldspolitikk, og fokuset på gjeldslette gjennom multilaterale finansinstitusjoner skulle forsterkes. Betydningen av gjeldslettetiltak for land som kommer ut av krig og konflikt ble også understreket. I tillegg ble det tatt til orde for at mellominntektsland med åpenbare betalingsproblemer burde få gjeldsreduksjon, uten at dette skulle gå på bekostning av de fattigste landene.

I henhold til gjeldsplanen blir bilateral gjeld til de fattigste landene slettet uten bevilgning over bistandsbudsjettet og uten at de ettergitte midlene rapporteres til OECD som bistand. Gjeldsslettingen kommer dermed i tillegg til Norges ordinære bistand. Norge er det eneste kreditorlandet i OECD som følger dette prinsippet.

Skipseksportkampanjen og medansvar

I 2006 annonserte Erik Solheim at den rødgrønne regjeringen ville slette gjelden etter Skipseksportkampanjen (1976-80). Med dette ville regjeringen slette 520 millioner kroner i statsgjeld fra Ecuador, Egypt, Jamaica, Peru, Sierra Leone, Burma (Myanmar) og Sudan. I dag er gjelden til alle landene slettet, bortsett fra de to sistnevnte som skal få sin gjeld slettet når de får myndigheter som anerkjennes internasjonalt.

Regjeringen innrømte dermed at de hadde ført feilslått utviklingspolitikk, og at Norge som kreditor hadde medansvar for den resulterende gjelden. Dette var første gang et kreditorland påtok seg ansvar for en uansvarlig utlånspolitikk.

Regjeringen prioriterer fortsatt arbeidet med gjeldsspørsmål høyt, og dette arbeidet har bred oppslutning i Stortinget. I tillegg utviser en samlet utenrikskomite sterkt engasjement for disse problemstillingene.

Internasjonalt

De multilaterale gjeldsletteinstrumentene HIPC (Highly Indebted Poor Countries) initiativet og MDRI (Multilateral Debt Relief Initiative) er grunnsteinene i norsk gjeldspolitikk.

Norge har ved flere anledninger vært tidlig ute med å annonsere bidrag til internasjonale gjeldsoperasjoner. Dette har vist seg å virke positivt på andre lands deltakelse. Gjennom et samarbeid med Verdensbanken har Norge bidratt til gjenkjøp av kommersiell gjeld for blant annet Nicaragua. Norge er den største giveren i FNs program for å bygge opp kompetanse på gjeldshåndtering, og er en pådriver i den internasjonale diskusjonen om dette. Norge har også vært involvert i utarbeidelsen av felles retningslinjer for bærekraftig långivning i OECD.

I prosessen opp mot Doha-konferansen på finansiering for utvikling i 2008 bidro Norge med konkrete innspill på illegitim gjeld og viktigheten av at både långiver og låntaker har et ansvar. Dagens regjering er videre positiv til opprettelsen av en internasjonal arbeidsgruppe på illegitim gjeld i regi av FN. Norge har finansiert to studier og to konferanser om illegitim gjeld.

I tillegg har Norge bidratt til å hindre at såkalte gribbefond utnytter fattige land.

Les mer:

Skipseksportkampanjen
Presseklipp fra sletting av skipseksportgjelda
- Vi sletter fattige lands gjeld (på Rorgs hjemmesider)

Oversikt over offentlige dokumenter som handler om norsk politikk på gjeld:

Om gjeldsslette for utvikling - Gjeldsplanen 2004
Soria Moria
Soria Moria II
Stortingsmelding nr 13: Klima, konflikt og kapital («utviklingsmeldinga») 
Utenrikskomiteens innstilling til Klima, konflikt og kapital
Finanskomiteens innstilling til Om forvaltning av Statens Pensjonsfond i 2008
NOU 2008: 14: Samstemt for utvikling?