Oljefondet må være en ansvarlig långiver (Vårt Land)
Norge er nå nødt til å ta sin del av ansvaret ved å sikre at Oljefondet opptrer som en ansvarlig långiver
Vårt Land 20. februar 2017, side 17
I Vårt Land 15. februar skrev Emil André Erstad at Oljefondet må legge om kursen i en mer bærekraftig endring, og Hilde Frafjord Johnson skrev 14. februar om de etiske retningslinjene for Oljefondet – og hvilke kamper som fortsatt gjenstår. Ingen av disse nevner den pågående kampen for å sikre at Norge gjennom Oljefondet skal opptre som en ansvarlig långiver gjennom sine investeringer i statsobligasjoner.
Oljefondet investerer en femtedel av oljeformuen vår – 1500 milliarder kroner – i utenlandske statsobligasjoner. Ved å investere i statsobligasjoner låner i praksis Oljefondet ut penger til andre land. I forkant av finanskrisen i 2007 investerte Oljefondet rundt 20 milliarder kroner i gresk statsgjeld gjennom investeringer i greske statsobligasjoner. Norge bidro gjennom dette til de sosiale omveltningene vi i dag er vitne til i Hellas som en følge av finans- og gjeldskrisen.
Som følge av historisk lave renter har vi det siste året sett en galopperende gjeldsvekst internasjonalt. I følge Det internasjonale pengefondet var den globale gjelden i 2016 mer enn dobbelt så stor som hele verdensøkonomien – et høyere gjeldsnivå enn vi har sett noen gang tidligere. Med et så høyt gjeldsnivå øker faren for nye finans- og gjeldskriser drastisk, og uten retningslinjer for investeringer i statsobligasjoner som sikrer ansvarlig utlån kan vi risikere at Oljefondet bidrar til å dytte land utfor stupet på grunn av for store gjeldsbyrder, og dermed sørger for nye gjeldskriser i fremtiden.
Da de etiske retningslinjene for Oljefondet ble vedtatt i 2004 ble statsobligasjonsinvesteringene utelatt fra disse på grunn av utenrikspolitiske hensyn. Norge skulle ikke bruke sine økonomiske muskler til å pålegge andre land politiske føringer. Men det er fullt mulig for Oljefondet å opptre som en ansvarlig långiver uten at dette blir utenrikspolitikk. Ved å stille universelle krav til statsfinansiell styrke, åpenhet og kvalitet på offentlige institusjoner for hvilke statsobligasjoner Oljefondet skal investere i kan en sikre at Norge opptrer som en ansvarlig långiver. Denne positive filtreringen kan foregå intern i Norges Bank for å hindre at Oljefondet oppfattes som et utenrikspolitisk verktøy.
Stortingets finanskomité ba i fjor Finansdepartementet se nærmere på retningslinjer for Oljefondets investering i statsobligasjoner. Norges Bank har redegjort for sin praksis som legger objektive kriterier til grunn for hvilke statsobligasjoner Oljefondet investerer i, og som går relativt langt i en filtrering av statsobligasjoner for å finne de som anses som ansvarlige nok til å investeres i. Men mandatet binder ikke Norges Bank eksplisitt til å følge dette systemet også i fremtiden. Nå må gjeldende praksis nedfelles i mandatet slik at Oljefondet forpliktes til å være en ansvarlig långiver, som sikrer at våre pensjonspenger ikke bidrar til opprivende gjeldskriser.
Når Finansdepartementet i senere i år kommer med Stortingsmeldingen om forvaltningen av Oljefondet må politikerne sørge for at det stadfestes at Oljefondet skal være en ansvarlig långiver – både nå og i fremtiden. Økonomiske kriser fører ofte til fall i levestandard, kutt i helse- og utdanningstilbud og økt ulikhet, noe som igjen skaper grobunn for både populisme og ukloke politiske løsninger. Å forebygge økonomiske kriser fremstår i dag som en av de viktigste politiske oppgavene verden står overfor, og Norge er nå nødt til å ta sin del av ansvaret ved å sikre at Oljefondet opptrer som en ansvarlig långiver.