Gjeld på 1-2-3

Mange fremmede ord? Vi har samlet en ordliste med typiske bransjeord, uttrykk og forkortelser her.

1. Hva er statsgjeld og hvorfor skal vi bry oss?

Som enkeltpersoner, kan stater ta opp lån for å finansiere ulike prosjekter. Til sammen utgjør alle lånene en stat tar opp landets totale gjeld. Gjeld er det man skylder til de man lånte penger av (utlånerne, eller kreditorene).

Hva er altså problemet? Ikke-bærekraftig statsgjeld er en av de strukturelle årsakene til global fattigdom, og undergraver alt fra utviklingspolitikk til nødvendig klimapolitikk.

I utgangspunktet er det bra at stater kan ta opp lån. Det finnes mange land som gjennom lån har investert i sektorer og prosjekter som bedrer befolkningens levestandard. Problemet oppstår når land har større gjeld enn de kan betale tilbake, og når nedbetaling av gjelda går på bekostning av grunnleggende tjenester og rettigheter.

Det finnes særlig to hovedgrunner til at vi må bry oss om gjeldspolitikk:

For det første bruker mange utviklingsland veldig mye penger på å betale tilbake gjeld enn de mottar i bistand og klimafinansiering. Store gjeldsbyrder er skadelig for sårbare økonomier, og tvinger fattige land til å prioritere å tilbakebetale til sine kreditorer fremfor å bruke midler på helsetilbud, utdanning og klimatiltak. Dermed går ofte gjeld på bekostning av menneskerettigheter. Dette er ubetalbar gjeld.

I gjennomsnitt bruker land i det globale sør fem ganger så mye penger på å betale tilbake gjeld som på klimatiltak.

For det andre er en stor del av slik statsgjeld illegitim. Med illegitim gjeld menes gjeld fra lån gitt til undertrykkende regimer eller korrupte politikere, for å finansiere meningsløse og overprisede prosjekter, eller gitt på uakseptable premisser, for eksempel med altfor høy rente. Et klassisk eksempel på illegitim gjeld er en diktator som tar opp et lån for å kjøpe våpen som han bruker til å undertrykke befolkningen. Når så landet endelig har blitt fritt og demokratisk, må befolkningen selv betale tilbake på dette lånet.

Er dette rettferdig? Har ikke de som låner ut også et ansvar?

Skipseksportkampanjen er et norsk eksempel på illegitim gjeld. Norge slettet denne gjelda i 2006 på bakgrunn av kreditors medansvar. Les mer om Skipseksportkampanjen her.

Til tross for at utviklingsland fikk 113 milliarder dollar i gjeldsslette på tidlig på 2000-tallet gjennom gjeldssletteinitiativer i regi av Det internasjonale pengefondet (IMF) og Verdensbanken, er verden igjen i en global gjeldskrise.

2. Hvordan oppstod gjeldskrisa?

Det er flere grunner til at verden er i gjeldskrise igjen, men en av de viktigste er at man ikke fikk på plass regler som sikret ansvarlig utlån og låneopptak etter runden med gjeldsslette på tidlig 2000-tallet.

Sammen med tiltak som var ment til å få fart på økonomien igjen etter finanskrisen i 2009, muliggjorde manglende regler for ansvarlighet at land på nytt fikk rekordhøy gjeld.

Kort fortalt tok ledende politikere i verden særlig to grep etter finanskrisa: Man skapte mer penger i omløp, gjennom såkalte kvantitative lettelser, og man gjorde det billigere å låne dem, gjennom lave sentralbankrenter. Målet var at land, bedrifter og privatpersoner skulle låne penger og gjøre investeringer som kunne erstatte arbeidsplasser som var gått tapt under krisen.

Pengene som ble skapt på denne måten fant veien raskt til utviklingsland hvor rentene var høye. Høy rente betød høyere profitt for investorene. Tiltakene fikk fart på økonomien, men førte samtidig gjelda ut av kontroll.

Da pandemien kom i 2020 skapte det et sjokk i verdensøkonomien. Land med rekordhøy gjeld ble satt i et dilemma: Hvordan finne penger til å betale tilbake lån samtidig som økonomien bremset opp, inntektene forsvant og andre utgifter skjøt i været?

Mens noen land så seg tvunget til å misligholde på gjelda, kuttet langt flere i offentlige budsjetter for å frigjøre midler til å betale sine utlånere. På denne måten bidro pandemien til å utløse dagens gjeldskrise. I dag forverrer kriser som krigen mot Ukraina, økte mat-og energipriser og høy inflasjon (samt det påfølgende rentesjokket) gjeldskrisa.

Når gjelda til et land undergraver landets økonomi og/eller myndighetenes mulighet til å sikre befolkningens grunnleggende rettigheter, er landet i gjeldskrise.

En annen grunn til dagens gjeldskrise handler om klimakrisa. Kort fortalt henger krisene sammen på en sånn måte at begge forverres i en nedadgående spiral – en ond sirkel, med andre ord:

Slik skjer det: Manglende klimafinansiering tvinger allerede gjeldstyngede land til å låne mer penger til å betale for tilpasning, utslippskutt og gjenoppbygging. Det gjør at gjelda øker.

Er man et land særlig utsatt for effektene av klimaendringene, vil disse lånene være ekstra dyre fordi en del utlånere tviler på at du kan betale tilbake lånet og krever høyere rente på grunn av det de anser som høyere risiko.

Høyere gjeld betyr i sin tur at gjelda må prioritere selv når klimakatastrofene inntreffer, og begrenser landets mulighet til å bygge mer robust infrastruktur. Dette øker igjen sårbarheten overfor klimaendringene, og er med å forverre klimakrisa.

3. Hva gjøres nå og hvordan kan jeg bidra?

En del har skjedd, men mye gjenstår! I dag er mange stater i dyp gjeldskrise. Det undergraver både FNs bærekraftsmål og muligheten til å håndtere klimakrisa.

Hell i uhell, har pandemien og dagens mange kriser bidratt til å øke bevisstheten rundt gjeldssituasjonen. Det blir tydeligere og tydeligere at noe må gjøres. Uten å ta tak i gjelda, får vi til veldig lite annet.

Dagens situasjon gjør det nødvendig å tenke nytt.

Dagens kreditorstyrte system fungerer ikke. SLUG jobber for å få på plass en mekanisme under FN som kan sikre en rettferdig og regelbunden håndtering av statlige gjeldskriser. Les mer om gjeldshåndteringsmekanismer her.

For å forhindre at nye gjeldskriser oppstår er ansvarlig finansiering nødvendig. SLUG jobber for at det skal opprettes et internasjonalt regelverk som sørger for åpenhet og ansvarlighet i låneprosessene, og demokratisk forankring i låntakerland. Les mer om det her.

Du kan bidra gjennom å engasjere deg som frivillig i SLUG, eller i en av våre medlemsorganisasjoner. Om du allerede er engasjert i en organisasjon kan du utforske hvordan gjeld henger sammen med det dere jobber med – koblingene er mange! Vi hjelper deg gjerne.

Den norske gjeldsbevegelsen, med SLUG i spissen, spilte en avgjørende rolle for å få slettet gjelden etter skipseksportkampanjen. Det viser at det nytter!