Exportable - How To Make The Norwegian Debt Audit Transferable To Other Countries

Rapporten gir en introduksjon til den norske gjeldsrevisjonen og samler innspill fra rundt om i verden på styrker og svakheter ved den norske modellen. Tunisia løftes fram som case for å diskutere hvorvidt den norske modellen er relevant i andre kontekster. Rapporten kommer med konkrete anbefalinger til endringer i den norske modellen.

Perspektiver fra Tunisia

Tunisias gjeldsbyrde har vært et debattert tema etter diktator Zine El-Abedine Ben Alis avgang i 2011. Tunisias diktatorgjeld er valgt som case-studie for å illustrere hvordan den norske revisjonen kan være overførbar til andre land, og hva som eventuelt må endres. Rapporten presenterer perspektiver fra representanter fra det tunisiske sivilsamfunn, parlamentet, regjeringen, sentralbanken og akademia. I tillegg presenteres innspill fra frivillige organisasjoner og akademikere fra hele verden i vedlegget til rapporten. Det må understrekes at denne rapporten ikke diskuterer hvorvidt Tunisia bør gjennomføre en gjeldsrevisjon, men hvordan den norske modellen kan overføres til andre land. Innspillene fra Tunisia skal kunne bidra til å styrke overførbarheten til den norske modellen.

Perspektivene som presenteres illustrerer at det ikke kun er én måte å gjennomføre en gjeldsrevisjon på. Uenighetene dreier seg om hvordan revisjonen skal skilles fra krav om gjeldsslette, omfanget av revisjonen, sammensetningen av styringsgruppen samt metodikken. Disse problemstillingene er grundig drøftet og er relevante for andre land som ønsker å gjennomføre en gjeldsrevisjon. Tunisias eksempel illustrerer også de ulike hensyn som tas av kreditorer og debitorer som ønsker å gjennomføre en gjeldsrevisjon.

Den viktigste forskjellen mellom disse to gruppene av aktører er den åpenbare forskjellen i risiko: Kreditorer risikerer ikke å bli nedgradert eller å bli avskåret fra kredittmarkedet ved å foreta en gjeldsrevisjon. Dette trekkes frem som en svært vesentlig risiko av de tunisiske informantene. En kreditorinitiert revisjon kan derfor være viktig for et låntagerland som betaler ned på illegitim gjeld, men som vurderer det som for risikabelt å gjennomføre en egen gjeldsrevisjon. Fordi risikohensynet er svært ulikt for utlånere og låntagerland, er det mer relevant å sammenligne andre aspekter ved en gjeldsrevisjon, som sammensetningen av revisjonsteamet og metoden som tas i bruk i den norske revisjonen. Hoveddiskusjonen i denne rapporten er hvorvidt disse elementene er overførbare fra den norske gjeldsrevisjonen til andre land.

Store mangler

Innspillene fra Tunisia viser at den norske gjeldsrevisjonen har alvorlige mangler som en modell for andre land. Viktigst er det at den anvender en metode som er basert på en skrivebordsstudie. Informantene argumenterer for at en gjeldsrevisjon i Tunisia må kunne undersøke de endelige virkningene lånene har hatt. I tillegg må korrupsjon i lånefinansierte prosjekter undersøkes ved å ”følge pengene” i anskaffelsesprosessene. Innspillene fra de internasjonale aktørene presentert i vedlegget gjenspeiler innspillene fra Tunisia, der det også pekes på behovet for feltbesøk og konsultasjoner med berørte aktører. Det hevdes at det er spesielt vanskelig å forstå hvilke sosiale og miljømessige konsekvenser (FNprinsipp # 5 og OECDs prinsipper for bærekraftig utlån) prosjektene har hatt ved kun å studere kontrakter og dokumenter på et kontor i Oslo. Disse manglene vil ikke bare gjøre revisjonen mindre overførbar til Tunisia og andre land, det vil også svekke legitimiteten av revisjonens resultater og konklusjoner.

Betimelig å revidere gjeld fra eksportkreditter

Dagens gjeldskriser påvirker mange store kreditorer i USA og Europa, og det er derfor et håp om at kreditorene ønsker tiltak for å sikre bedre regulering av utlån og låneopptak på tvers av landegrenser. Den norske gjeldsrevisjonen undersøker gjeld som stammer fra eksportkredittgarantier. Slik gjeld er av stor betydning for utviklingsland ettersom rundt 80 prosent av all u-landsgjeld stammer fra eksportkreditter, ikke utviklingslån.

Mange OECD-land utsteder flere eksportgarantier enn noen gang for å styrke nasjonale bedrifter. Gjennom gjeldsrevisjonen vil Norge undersøke egen praksis for å finne ut om den er i tråd med FNs prinsipper for ansvarlig utlån. Dette er både betimelig og relevant internasjonalt. Vi håper at den norske gjeldsrevisjonen vil være et viktig første skritt mot mer ansvarlig praksis for eksportkredittbyråene.

Anbefalinger til den norske regjeringen

For å styrke den norske gjeldsrevisjonens overførbarhet anbefaler SLUG at den norske regjeringen:

  • Sørger for gjeldsrevisjonen inkluderer feltbesøk til relevante låntakerland.
  • Sikrer konsultasjoner med relevante aktører i låntagerland.

Hvis de anbefalte endringene blir tatt hensyn til kan den norske modellen tjene som et sterk og relevant eksempel for andre land som ønsker å gjennomføre en gjeldsrevisjon. For å fremme ansvarlig utlån og låneopptak internasjonalt anbefaler SLUG at den norske regjeringen også:

  • Arbeider for at resultatene av gjeldsrevisjonen og anvendelse av FNs prinsipper bidrar til opprettelsen av et internasjonalt rammeverk for ansvarlig utlån.
  • Støtter land som ønsker å gjennomføre en gjeldsrevisjon.