Hvem er best på gjeldspolitikk?

Arbeiderpartiet (Ap) fremhever i partiprogrammet at gjeldsbyrden i mange utviklingsland har økt dramatisk (s. 119), og sier de vil støtte opp om etableringen av internasjonale mekanismer for “effektivt og rettferdig håndtering” av statlige gjeldskriser (s. 120). Partiet mangler derimot konkret politikk på hvordan slik håndtering vil se ut. Partiet sier dermed for eksempel ingenting om hvorvidt de mener det er tilstrekkelig med G20s rammeverk for gjeldshåndtering (det såkalte Common Framework), eller om de ønsker å arbeide for et uavhengig organ under FN-paraplyen – løsningen mange sivilsamfunnsorganisasjoner jobber for.

Tross mangel på konkret politikk, sier Arbeiderpartiet likevel mer enn Høyre i sitt partiprogram. Høyre nevner verken statsgjeldskriser eller gjeldspolitikk i deres program, men skriver at de ønsker å “opprettholde Norges posisjon som en viktig bidragsyter innen den globale utviklingspolitikken” (s. 79). Rettferdig gjeldspolitikk er en viktig forutsetning for bærekraftig utviklingspolitikk og bør ikke utelates dersom dette er ambisjonen.

Senterpartiet (Sp) likner Arbeiderpartiet i sitt partiprogram ved at konkret politikk mangler til tross for at viktige gjeldspolitiske tema fremheves. Konkret skriver Sp at partiet skal “bidra sterkere til internasjonalt arbeid for refinansiering og sletting av illegitim og ikke-bærekraftig statsgjeld i fattige land” (s. 120). Det er imidlertid verdt å stoppe opp ved formuleringen av “fattige land”, slik Kirkens Nødhjelp (2021b, s. 13) også gjør. En viktig mangel ved dagens håndtering av statsgjeldskriser er at systemene bare tilbys til lavinntektsland, og overser behovet mellominntektsland har for samme tilbud. Når alle land kan risikere å havne i gjeldskrise, bør også mekanismen for å løse slike være tilgjengelig for alle.

Fremskrittspartiet (Frp) skriver i partiprogrammet at utviklingsland nedbetaler mer i gjeld enn det som gis i bistand, og mener derfor ettergivelse av gjeld vil være til stor hjelp for å få til “ønsket utvikling” (s. 20). Partiet mener samtidig at det må kunne stilles krav til land som får gjeldsslette, blant annet (i) arbeid for demokrati og markedsøkonomi og (ii) mot korrupsjon. Videre skriver Frp at man bør vurdere å fryse gjeld – det vil si tilby gjeldsmoratorium – til land som rammes av naturkatastrofer. På denne måten kan land heller bruke ressurser til å “berge liv og helse for sine innbyggere” – et viktig poeng i en tid hvor klimaendringer og pandemi truer med å begrense staters finansielle handlingsrom til å gjøre nettopp dette.

Venstre skriver i sitt partiprogram at det bygger opp mot ny global gjeldskrise. Dette er riktig. Partiet vil derfor slette all statsgjeld som er tatt opp på illegitimt grunnlag i norsk utlånsportefølje, og arbeide for at det samme skal skje internasjonalt (s. 95). Videre ønsker partiet at Norge skal støtte opp om en uavhengig gjeldshåndteringsmekanisme. Oppsummert har Venstre en kortfattet gjeldspolitikk, men dekker to viktige punkter.

Sosialistisk Venstreparti (SV) peker også på økende gjeld som et sentral problem for mange utviklingsland. Generelt skriver SV at partiet vil arbeide for å “snu de globale pengestrømmene og endre de økonomiske spillereglene”. Dette mener de innebærer globale systemer for ansvarlig långivning og løsning av statlige gjeldskriser (s. 98). Konkret ønsker SV at Norge selv skal være en ansvarlig långiver, og at myndighetene skal jobbe for å styrke de internasjonale systemene for ansvarlig långiving og låneopptak. Dette er viktig. Videre ønsker partiet at Norge skal arbeidet for sletting av illegitim gjeld både nasjonalt og internasjonalt, og at det skal etableres en multilateral gjeldshåndtering under FN. Avslutningsvis trekker partiet frem at klimafinansiering må skje på en måte som ikke bidrar til nye gjeldskriser, et forhold partiet sammen med KrF og Rødt er alene om å inkludere i sine partiprogram.

Kristelig Folkeparti (KrF) har historisk tatt initiativ innenfor gjeldspolitikken i Norge, og årets partiprogram følger denne linjen. Lik SV, fremhever KrF at klimafinansiering må skje på en måte som ikke bidrar til oppbygging av “uhåndterbar gjeld” (s. 17). Videre ønsker partiet å slette all illegitim gjeld i norsk utlånsportefølje, og arbeide for at slik gjeld også slettes internasjonalt (s. 17). Til slutt skriver de at Norge bør støtte etableringen av en uavhengig gjeldsslettemekanisme.

Sammen med SV og KrF, krones Miljøpartiet De Grønne (MDG) til best på utviklingspolitikk i rapporten til Kirkens Nødhjelp (2021a). MDG skiller seg derimot fra de to andre når det kommer til gjeldspolitikk, blant annet ved å knytte gjeldsslette til “tidligere og nåværende kolonier[s] (...) krav om reparasjoner” og ikke til illegitim gjeld mer generelt. Illegitim gjeld er et bredere begrep som tar utgangspunkt i hvordan gjeld oppsto. Sett bort i fra dette, ønsker MDG videre at Norge skal arbeide for en “rettferdig gjeldshåndteringsmekanisme” under FN, og for et bindende internasjonalt regelverk for ansvarlig långivning (s. 150). Som Kirkens Nødhjelp (2021b, s. 23) kommenterer i sin rapport, kan man savne i det ellers innholdsrike programmet “en anerkjennelse av at klimakrisen kan føre til nye gjeldsbyrder for utviklingsland og at det trengs tydelige mekanismer for å håndtere dette”.

Rødt fremhever i partiprogrammet at de vil slette gjeld til utviklingsland og arbeide for en internasjonal uavhengig mekanisme under FN for å sikre rettferdig håndtering av statlige gjeldskriser (s. 97). Dette skal sikre velferd og menneskerettigheter for befolkningen i det kriserammede landet. Dette perspektivet er viktig sett i lys av trenden hvor kriserammede land må prioritere kreditorkrav over sikring av grunnleggende menneskerettigheter. Videre vil partiet jobbe for at utviklingsland med “betydelige gjeldsbyrder” (s. 97) sikres klimafinansiering i form av bistand, ikke lån. Rødt mener dette er viktig for at de økonomiske kostnadene ved det grønne skiftet ikke skal legges til allerede gjeldstyngede utviklingsland.

Oppsummering

Ingen av de største partiene kan krone seg med tittelen best på gjeldspolitikk. Arbeiderpartiet mangler konkret politikk på området, og Høyre unnlater å nevne det. Senterpartiet ønsker på sin side å bidra til det internasjonale arbeidet mot sletting av illegitim og ikke-bærekraftig gjeld, men mangler som Arbeiderpartiet forslag til konkret politikk.

Fremskrittspartiet mener gjeldsslette kan være viktig, men mener det bør stilles krav til land som får det. Venstre fremhever at verden går mot ny global gjeldskrise, og ønsker all illegitim gjeld slettet. Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne stiller, som i rapporten til Kirkens Nødhjelp, sterkt når det gjelder gjeldspolitikk – tross sistnevnte ikke har samme anerkjennelse av at klimakrise kan føre til gjeldskrise dersom klimafinansiering gis i form av lån. Rødt gjør derimot dette, og ønsker både gjeldsslette og etablering av en uavhengig gjeldsslettemekanisme.

Som Kirkens Nødhjelp sier, er høsten stortingsvalg også et verdensvalg. Norske politikere har makt til å påvirke den globale utviklingen. Godt valg!

Kilder

I hvert avsnitt, hvor kun sidetall er oppført henviser dette til sider i de respektive partienes partiprogram for stortingsperioden 2021-2025.

Kirkens Nødhjelp. (2021a, 12.08). NY RAPPORT: KIRKENS NØDHJELP RANGERER NORSK UTVIKLINGSPOLITIKK. Kirkens Nødhjelp. https://www.kirkensnodhjelp.no/nyheter/aktuelt/ny-rapport-kirkens-nodhjelp-rangerer-norsk-utviklingspolitikk/

Kirkens Nødhjelp. (2021b, august). Hvilke partier har den beste utviklingspolitikken? En vurdering av partienes programmer (2021-2025).https://www.kirkensnodhjelp.no/contentassets/c10910375fa8426aa804d5f1b98c5482/et-verdensvalg-hires-spreads-riktig.pdf