Høye gjeldsnivåer utfordrer oppfyllelse av barns oppvekstsvilkår

FNs barnekonvensjon, ofte kalt barnekonvensjonen, oppstiller en rekke rettigheter for barn og unge under 18 år. Blant annet retten til utdanning, best helsehjelp, beskyttelse og retten til å si sin mening. Barnekonvensjonen er en helhetlig konvensjon som skal dekke og beskytte barns særlige behov. Det er staten som er den forpliktende parten her. FNs barnekomite sine generelle kommentarer veileder myndighetene i hvordan barns rettigheter kan oppfylles på en best mulig måte. UNICEF er FNs Barnefond, og verdens største hjelpeorganisasjon for barn. UNICEF jobber for å styrke Barns rettigheter både i Norge og i resten av verden.

Det er ingen ukjent sak at for å kunne oppfylle barns rettigheter, må man ha tilgang til ressurser og midler. Det er også noe som kommer frem av artikkel 4 i barnekonvensjonen, som sier følgende: Når Staten skal arbeide med offentlige budsjetter er staten forpliktet til å «treffe alle egnede lovgivningsmessige, administrative og andre tiltak for å gjennomføre de rettigheter som anerkjennes i denne konvensjon». Videre skal alle beslutninger som berører barn være til barnets beste, ifølge FNs barnekonvensjonens artikkel 3. Dette inkluderer også beslutninger og avgjørelser som gjelder budsjettering, slik FNs barnekomite har fremhevet i General Comment No. 19 (2016) (1).

UNICEFs årlige Kommuneanalyse viser at selv kommuner i Norge har utfordringer med å prioritere tjenester der kommuner møter barn og unge direkte (2) Det kan eksempelvis være antall pedagoger som er ansatt i barnehager eller hvor mange nyfødte som får besøk av en helsesykepleier innen de to første ukene etter fødsel. I andre tilfeller ser man at kommuner ikke har tilstrekkelig med ressurser for å kunne prioritere det som er barnets beste. Dette er virkeligheten, selv om Norge er et av verdens rikeste land å bo i. Så hvordan kan vi få en fremgang i FNs bærekraftsmål slik at barn får gode oppvekstsvilkår, når land med høyere fattigdom og samtidig høyere statsgjeld ikke har denne anledningen til å engang prioritere? Det er et felles globalt ansvar at vi når FNs bærekraftsmål innen 2030 – og særlig når pandemien har tatt oss flere steg tilbake i fremdriften.

Oppfyllelse av barns rettigheter er nødvendig for at barn skal kunne få en best mulig utvikling og kunne rustes for fremtiden. Akkurat nå står verden overfor to kriser - klimakrisen og fattigdomskrisen. Både klima- og fattigdomskriser er barnerettighetskriser. Barn er fremtiden vår, og begge krisene truer barns rettigheter. Barns helse, både fysisk og psykisk, blir påvirket. Noen barn blir tvunget til å flytte fra hjemstedet sitt på grunn av klimakatastrofer og generelt truer klimakrisen alle barns rett til liv. Når land med høy fattigdom også har høy statsgjeld, får ikke barn oppfylt sine rettigheter. Det er derfor nødvendig å se på samtlige tiltak som kan bidra til at samtlige land oppnår klimarettferdighet og rettferdighet for barns rettigheter. UNICEFs Executive Director, Henrietta Fore, tok nylig ordet for at statsgjeld bør konverteres til investeringer for barn (3). UNICEF Norge mener selvfølgelig at dette er en oppfordring som bør få mer oppmerksomhet, og at flere stater bør følge hennes opprop.

Sletting av statsgjeld gir resultater: Det gir myndigheter det nødvendige finansielle handlingsrommet til å kunne nå et hvert barn i tide, for deres fremtid og for bedre etterlevelse av FNs barnekonvensjon.

Kilder:

1. CRC/C/GC/19 III avsnitt 45-47

2. https://www.unicef.no/vart-arbeid/norge/oppvekst/kommuneanalysen

3. https://blogs.unicef.org/blog/lets-convert-unpayable-debt-into-investments-for-children/