MENING: Saksøkt av utlåner midt i gjeldskrise (Dagsavisen)

For første gang siden uavhengigheten er Sri Lanka i gjeldskrise. Nå saksøker en av utlånerne landet og krever full tilbakebetaling, til tross for at situasjonen er så prekær at 5,7 millioner mennesker trenger humanitær assistanse. Som utlåner har du nemlig mulighet til å blokkere reforhandlinger og gå rettens vei for å kreve at et land skal prioritere deg over egen befolkning. Et nytt lovforslag i USA kan sette en stopper for dette.

Skjermbilde 2022 08 03 Kl 12 34 04

Bilde: Skjermdump av Dagsavisen 12. juli 2022.

Stater tar opp lån fra tre type utlånere: Internasjonale institusjoner som Det internasjonale pengefondet (IMF), andre land og private aktører som banker og investeringsfond. De siste tiårene har det blitt mer og mer vanlig at stater tar opp lån fra private aktører gjennom å utstede statsobligasjoner, og i Sri Lankas tilfelle eier private aktører hele 47% av gjelden.

Private investeringer i statsgjeld trenger ikke være problematiske, men kan i mange tilfeller bli det på grunn av manglende systemer som sikrer ansvarlighet. Et sentralt problem er at det finnes få regler som binder private aktører til å delta i krisehåndtering. Så lenge dette er realiteten kan de blokkere løsninger og gå veien om domstolene for å få pengene sine. Det ser vi nå med Sri Lanka, hvor den private banken Hamilton Reserve har saksøkt landet, i New York.

Så godt som alle statsobligasjoner registreres i enten New York eller Storbritannia. Det vil si at det er lovene i disse to jurisdiksjonene som regulerer låneavtalene. Et nytt lovforslag i New York vekker derfor oppsikt. Dersom loven stemmes igjennom vil den binde private aktører til å delta i reforhandlinger i samme grad som andre utlånere – et viktig steg mot å sikre reelle forhandlinger for land i gjeldskrise. Spesielt dersom Storbritannia vedtar det samme.

Situasjonen på Sri Lanka belyser også et annet dilemma: Hva gjør vi om verken utlånerne eller låntakeren, altså politisk lederskap, opptrådte ansvarlig? Demonstrasjonene i landets hovedstad samles i stor grad under samme krav: President Gotabaya må gå. Å la en privat utlåner skvise mer penger ut av statskassa er likevel ikke løsningen – det rammer befolkningen først, de minst ansvarlig for krisen. Nye regler trengs på flere nivåer, og lovforslaget i New York kan være et sted å starte.

Debattinnlegget var først på trykk i Dagsavisen tirsdag 12. juli 2022.



Facebook Twitter Email