SLUGs innspill til statsbudsjettet for 2024

SLUG – Nettverk for rettferdig gjeldspolitikk vil herved gi innspill til forslag til Statsbudsjettet 2024.

Kap. 162 Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi

Regjeringen foreslår en ny garantiordning for fornybar energi i utviklingsland med ramme på 5 mrd kroner hvor 15 % av garantirammen skal settes av til tapsavsetning. SLUG er bekymret over å ta penger fra bistandsbudsjettet til tapsavsetning. Dette binder opp bistandspenger og viker fra prinsipper om addisjonell og gavebasert klimafinansiering. Det foreligger også stor usikkerhet til hvor lang tid det vil ta før pengene tilbakeføres til bistandsbudsjettet. Regjeringen henviser ofte til Sveriges garantiordning, da bør det trekkes frem at Sverige ikke belaster sitt bistandsbudsjett for tapsavsetning, men dekker denne over Riksgälden.

Videre foreslår regjeringen at eventuelle tap som overskrider innbetalte garantipremier skal dekkes over bistandsbudsjettet. Dette innebærer en stor økonomisk risiko for framtidige bistandsbudsjett. Dersom det oppstår en ny finanskrise eller andre eksogene sjokk vil flere prosjekt kunne kreve garantiene utløst samtidig. GIEK sin økonomiske situasjon i 1994 viser at dette kan bli en realitet: Uten statlig redning ville GIEK gått konkurs som følge av at innløste garantier oversteg tapsavsetning.

Regjeringen vil kun kunne dekke inntil 50% av en garanti^[1]. Dersom prosjektlandet blir bedt om å stille motpartsgaranti, slik praksis er gjennom Norfunds prosjekter, vil dette kunne binde opp, og evt utløse, store kostnader for land med allerede høy gjeldsbyrde. Ifølge FN har allerede 54 land akutt behov for gjeldslette for å unngå en utviklingskrise^[2]. Å stille krav om statlige motpartsgarantier er derfor ikke økonomisk eller utviklingsmessig ansvarlig. Dersom de multinasjonale bankene skal stille med resterende 50 % av garantien vil dette også kunne binde opp deres budsjetter på bekostning av gavebistand.

Det foreslåtte garantiprosjektet skaper sterke insentiv til å rapportere garantier og mobilisert privat kapital som ODA på bekostning av reell gavebistand. Sett i sammenheng med pågående revisjon av kriterier for rapportering av ODA gjennom OECD DAC kan dette skape grunnlag for å erstatte reell gavebistand med mobilisert privat kapital. Dersom garantiordningen oppskaleres, slik regjeringen har uttrykt ambisjoner om, kan dette få brede implikasjoner. Dersom et av verdens rikeste land velger å rapportere garantier og mobilisert privat kapital på bekostning av reelle gavebidrag sender dette et problematisk signal internasjonalt.

Heller enn å opprette en helt ny garantiordning over bistandsbudsjettet bør Eksfins u-landsordning oppskaleres og oppdateres (navneendring kunne vært et sted å starte). Eksfin har allerede drevet med dette i mange år og har rammeverk, ekspertise og erfaring. Dette er også en anbefalte løsning gjennom regjeringens egen utredning i forbindelse med forslaget^[3].

Under U-landsordningen er Eksfin gitt mandat til å ta høyere risiko dersom prosjekter vurderes å ha viktig utviklingseffekt. Det er et formalisert samarbeid mellom Norad og Eksfin. Ordningen oppfyller allerede de fleste målene med den foreslåtte nye ordningen. SLUG anbefaler derfor å arbeide med Eksfins mandat for å tilpasse eksisterende mekanismer til å oppnå de tilleggsmål man ønsker med den nye satsningen. Eksfins garantiramme er foreslått økt med 10 mrd over årets budsjett. SLUG vil anbefale å bevilge de 5 foreslåtte mrd til Norads garantiordning heller over Nærings- og fiskeridepartementets budsjetter, til en samlet økning på 15 mrd av Eksfins garantiramme, der 5 mrd er øremerket fornybarenergiprosjekter over u-landsordningen. Slik forebygger man at bistandsbudsjettet benyttes til fremme av næringsinteresser, og til å dekke eventuelle fremtidige tap, på bekostning av reell gavebistand.

SLUG ber om at komiteen:

● Ber regjeringen om å verken ta tapsavsetning, eller eventuelle tap som overstiger de innbetalte garantipremiene i ordningen, over bistandsbudsjettet

● Ber departementet om at det kreves at grundige gjeldsbærekraftsanalyser og at man avstår fra statlige motpartsgarantier der gjeldsbærekraften avdekkes å være ikke-bærekraftig

● Anmoder om at Norads foreslåtte garantiramme på 5 mrd heller bevilges gjennom Eksfin

Kap. 172 Multilaterale finansinstitusjoner og gjeldslette

UNDP understreker at 54 land trenger akutt gjeldslette, og en fersk rapport fra Development Finance International viser at lands gjeldsbetjening er rekordhøy^[4]. Summen land bruker på gjeldsbetjening tilsvarer samlet sum for utdanning, helse, sosial beskyttelse og klima, mens i Afrika overskrider gjeldsbetjeningen disse tiltakene med 50%.

Det er stort behov for reform av den globale gjeldsarkitekturen. De internasjonale systemene er ikke egnet til å forhindre at illegitim gjeld oppstår eller at land låner over evne. Det finnes heller ingen gode løsninger når et land havner i gjeldskrise. G20s rammeverk for gjeldsrestrukturering, Common Framework, har vist seg å være ineffektivt og ekskluderer mellominntektsland. Det er positivt at Global Sovereign Debt Roundtable inkluderer private kreditorer, men det er behov for å sikre at uavhengige aktører som FN og sivilsamfunn inkluderes, og økt større åpenhet.

Reform av gjeldsarkitekturen innebærer å arbeide utenfor dagens kreditorstyrte system. Norge gir i dag støtte til økt teknisk bistand og rådgivning gjennom Verdensbankens program Debt Mangement Facility. Norge har tidligere støttet UNCTAD sitt program Debt Management and Financial Analysis System (DMFAS). Disse komplementerer hverandre, så å gjenoppta støtten til DMFAS vil øke innsatsen og resultatene.

Det er positivt at Norge vil jobbe for et globalt rammeverk for åpenhet om låneavtaler og lånevilkår, og stiller større krav til ansvarlig gjeldshåndtering fra låntakerlandet. Samtidig må Norge stille krav til ansvarlig utlån, både fra långiverland og private kreditorer. Norge har tidligere finansiert nybrottsarbeid på dette feltet, som støtte til utviklingen av FNs prinsipper for ansvarlig utlån og låneopptak. Et aktivt bidrag i 2024 kan innebære finansiering av arbeidet med å implementere disse prinsippene.

Gjeldsbærekraft med fokus på åpenhet og ansvarlig långivning og låntaking må være en viktig prioritering i Norges arbeid inn mot de multinasjonale bankene og i FN, blant annet ved å jobbe aktivt for at konsensus om retningslinjer for ansvarlighet og åpenhet i statlige lån, samt en ny, uavhengig og institusjonell mekanisme for gjeldshåndtering, blir en sentral del i forarbeidet opp mot Financing for Development-konferansen i 2025.

SLUG ber derfor komiteen om å be Regjeringen om at det settes av midler til:

• UNCTADs program Debt Management and Financial Analysis System (DMFAS)
• UNCTADs arbeid med å implementere prinsippene for ansvarlig utlån og låneopptak
• finansiere etableringen av et åpent, tilgjengelig og offentlig register for alle låneavtaler og deres betingelser. Dette kan etableres under Verdensbanken.
• arbeid med å forbedre de internasjonale finansstrukturene, gjennom å finansiere opprettelsen av og arbeidet til en ny ekspertgruppe på gjeld i FN

03 Internasjonal bistand

Verdens står er en svært alvorlig situasjon, og det er derfor skuffende at Regjeringen foreslår å gi kun 0,94 prosent av BNI til bistand neste år. Denne summen inkluderer flere globale fellesgoder. Dersom land skal unngå å pådra seg ytterligere ikke-bærekraftig statlig gjeld, for finansiering av viktige utviklingsbehov, er gavebistand avgjørende.

SLUG ber komiteen om å:

• Be Regjeringen oppfylle prinsippet om at én prosent av BNI skal gå til bistand

Vennlig hilsen,

Julie Rødje Daglig leder SLUG – Nettverk for rettferdig gjeldspolitikk

^[1]https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/fin/vedlegg/okstyring/reglement_for_okonomistyring_i_staten.pdf

^[2]https://www.undp.org/publications/dfs-avoiding-too-little-too-late-international-debt-relief

^[3]https://osloeconomics.no/wp-content/uploads/2022/02/Statlig-klimafond-for-fornybar-energi-i-utviklingsland.pdf

^[4]https://assets.nationbuilder.com/eurodad/pages/3195/attachments/original/1696947958/Debt_Service_Watch_Briefing_Final_Word_EN_0910.pdf?1696947958