Hva skjedde på FfD i New York?

Finansstrømmene går fra sør til nord
Gjeldskrisa ligger som et mørkt teppe over bærekraftsmåla og i dag går mer penger fra lavinntektsland til rike land og selskaper enn hva de mottar i bistand og investeringer. For å ha sjans til å møte utviklingsbehovene er det avgjørende å endre dagens finansarkitektur. Som FNs generalsekretær, Guterres, sa sin åpning «todays system is not fit for purpose». Også IMF og Verdensbanken var tydelige på at dagens system har store utfordringer, og at å løse gjeldskrisene går altfor sakte.

Land i Sør, særlig gjennom G77, var svært tydelige på behov av en reform av dagens gjeldsarkitektur og økte IDA-midler (gavebistand). I sluttdokumentet anerkjennes alvoret, men flere land i G20 og Parisklubben ønsker i hovedsak å opprettholde dagens system. Årets sluttdokument anerkjenner utfordringene og oppfordrer medlemsland og kreditorer til å bidra til åpenhet og bærekraftige gjeldsbyrder. Tiltakene er likevel sneglefart på maratonløp.

En stor bekymring for sivilsamfunnet presset for den brede og uklare kategorien av innovative finansieringskilder. Dette blir fort en sekkepost med alt fra tiltak som kan ha en positiv innvirkning til direkte skadelige tiltak. Her er vi sammen med mange land i Sør og internasjonalt sivilsamfunn bekymret for tiltak som økt privatisering av ulike tjenester, garantier og investering. Når utviklingsfinansiering gis i form av lån eller garantier bidrar man til å øke landenes gjeldsbyrde. På denne måten kan pengene bidra til å skape enda større problemer. Vi trenger reelle gavebidrag, ikke falske og kortsiktige løsninger som utsetter problemet.

Norge må ta lederskap i FfD4
Til tross for svak framgang i år, var årets FfD viktig. Til neste år arrangeres nemlig FfD4-konferansen. Dette er tiårets største mulighet til å skape en enighet om løsninger på gjeldsutfordringene, samt spørsmål knyttet til bistand, handel og den overordnede finansarkitekturen. Både rike og lavinntektsland pekte på FfD4 i 2025 i sine sluttinnlegg. Spania som skal lede forhandlingene, sammen med Portugal, Burundi og Mexico, var alle tydelige på at å løse gjeldskrisene er kanskje konferansens største oppgave.

Norge sitter i byrået, den litt mer utvidede gruppen med land som koordinerer FfD4 i 2025. Dette gir Norge en særlig viktig rolle. Derfor er bra at Norge er tydelige på at sivilsamfunn må inkluderes. Samtidig må de bruke muligheten til å fremme konkrete forslag og tiltak.

Historisk har Norge vært en viktig stemme for rettferdig gjeldspolitikk og åpenhet. Det var derfor svært skuffende at Norge ikke nevnte gjeldsutfordringer eller tiltak for å gjøre noe med situasjonen i sine innlegg under FfD. Norge hevder de vil være med på gode tiltak som fremmes, men uten å selv prioritere dette, fraskriver man seg ansvar. Å bidra til endre de grunnleggende strukturene som skaper og opprettholder urettferdigheter bør en naturlig prioritering i regjeringens kamp mot ulikhet og for gjenopprettet internasjonal tillit. Vi forventer at Norge ikke sitter stille i båten, men tar en aktiv rolle og lederskap for gjeldsrettferdighet i prosessen opp mot FfD4.

Hva ønsker vi av FfD4?
SLUG kommer til å jobbe aktivt opp mot norske myndigheter fram mot FfD4 og delta felles arbeid med internasjonalt og norsk sivilsamfunn. Det er stor enighet om at å sikre tiltak for løsninger på gjeldskrisene er det avgjørende for om konferansen blir vellykket eller ikke. Helt konkret har mener vi følgende tiltak må på plass.

1. En åpen, forutsigbar, effektiv og rettferdig gjeldshåndteringsmekanisme under FN. Denne må kunne brukes av alle land med ikke-bærekrafti g gjeld, og gjelde på tvers av kreditorer, inkludert de private. Common Framework har dessverre vist seg å være altfor treigt og ikke føre til tilstrekkelig gjeldslette.

2. Omforente prinsipp for ansvarlig långivning og låneopptak. Disse prinsippene må ivareta hensyn til menneskerettigheter, klimatiltak, sikre befolkningen grunnleggende behov og tåle økonomiske endringer som inflasjon.

3. Et åpent og tilgjengelig åpenhetsregister. Slik vil befolkningen kunne holde egne myndigheter til ansvar for sine lån, samt at kreditorene kan holdes ansvarlig. Blant annet kan man nekte kreditorer å kreve tilbakebetaling dersom de ikke har offentliggjort lånene.

4. Regulering av kredittbyråene. Dagens system gjør at lavinntektsland og land med høy gjeldsbyrde får mye høyere rente på sine lån enn hva for eksempel Norge ville gjort. Dette bidrar til å opprettholde urettferdighet og må endres.

5. Automatiske pause i gjeldsbetjening når et land rammes av kriser som klimakatastrofer, pandemi, sultkatastrofer eller store økonomiske sjokk. Disse pausene må inkludere stans i renter.

I tillegg er det avgjørende med et høyt bistandsnivå hvor midlene gis som gavebidrag. Vi må unngå en ytterligere utvanning av bistandsbudsjettene som for eksempel regjeringas nye garantiordning hvor tapsavsetningen settes på bistandsbudsjettet og hvor det stilles krav av motpartsgarantier som kan utløse ytterligere gjeld for prosjektlandet.

FfD4 er en viktig arena for å få til strukturelle endringer for en bedre verden. Vi gleder oss til å kjempe for økte ambisjoner og at Norge tar en lederrolle på konferansen sammen med våre medlemsorganisasjoner!