FfD4: veien fra Sevilla

Fra sluttdokument til oppfølging og implementering

Selv om slutterklæringen ikke imøtekommer de enorme behovene for strukturelle reformer eller kravet fra Afrikagruppa og små øystater om en gjeldskonvensjon under FN, er det flere tiltak som er viktig at følges opp og kan bedre dagens situasjon. Blant annet skal det opprettes en egen debtorklubb som kan styrke rollen til land med høy gjeld, det skal arbeides med retningslinjer for ansvarlig långivning og lånetaking og sikres større åpenhet om låneavtaler gjennom et register i Verdensbanken. Det viktigste er likevel å starte en intergovernmental prosess som skal komme med råd for å tette gapene i dagens gjeldsarkitektur. Her er det viktig at alle land bidrar konstruktivt og at prosessen fører til konkrete tiltak som gjennomføres. Målet fra land i Sør og sivilsamfunn er at prosessen kan føre til en gjeldskonvensjon i FN.

Norge var et av få rike land som holdt innlegg under et såkalt rundbordsmøte om gjeld. Det var positivt at Norge trakk fram at de lovet å bidra i arbeidet om retningslinjer for ansvarlighet, støtter økt åpenhet og trakk fram viktigheten om bedre og billigere lånevilkår for lavinntektsland, blant annet gjennom at lån utskrives i lokal valuta. På den andre siden var det skuffende at de ikke støtter større reformer av gjeldsarkitekturen, en egen gjeldshåndteringsmekansime og at de (for første gang) uttalte at de støtter debt swaps. Debt swaps har ikke bare bevist liten effekt og ved flere eksempler ført til økt gjeld, men er også en farlig distraksjon fra de faktiske tiltakene som behøves. På et sidearrangement ble det også tydeliggjort hvordan debt swaps brukes som politisk maktmiddel når Portugal sa rett ut at bruk av debt swaps er en del av deres kampanje for å komme i FNs sikkerhetsråd til neste år.

Begrenset rom for sivilsamfunn

En av de mest kritikkverdige forholdene ved at slutterklæringen ble vedtatt i forkant av konferansen var at sivilsamfunn ble ekskludert fra viktige forhandlinger. Dagen før selve konferansen skulle starte var beskjeden at sivilsamfunn ikke skulle få plass i salen under plenumsmøter og kun få ett fire minutters innlegg under hele konferansen, heller ikke demonstrasjoner eller å dele ut materiale var lov. Etter lange møter og forhandlinger, fikk sivilsamfunn tilgang til møtene og fikk holde flere innlegg, men flere opplevde å bli fratatt mindre effekter som vifter med politisk budskap eller til og med krav om å fjerne enkle klistremerker på laptoper. Under den ene demonstrasjonen som ble tillatt siste dag var det ikke lov å nevne ord som “fred”, “private investeringer” eller navn på land. Dette er et stort problem for ytringsfrihet og å sikre reell sivilsamfunnsdeltakelse. I en tid med stadig mer autoritære krefter i verden, er det enda viktigere med et sterkt sivilsamfunn og reell deltakelse i internasjonale fora som FN.

Livet utenfor konferansen

I tillegg til den formelle konferansen, var Sevilla i 45 varmegrader fylt med internasjonalt sivilsamfunn og engasjement hele uka. Det var egne hubs hvor sivilsamfunn kunne møtes for å kjenne på fellesskap, uformelle møteplasser, panelsamtaler, kunst og kultur. Blant annet var det en stor utstilling hvor kunstnere fra Sør viste sine verk om hvordan dagens økonomiske strukturer og gjeldsbyrder påvirker deres liv og mulighet for verdige forhold. Ikke minst ble det avholdt en stor demonstrasjon gjennom byen med flere tusen mennesker, trommekorps og slagordene “cancel the debt” og “tax the super rich”.

Selv om utfallet av konferansen ikke var det vi håpet på med de nødvendige strukturelle reformene, er det ingen tvil om at kampen fortsetter - både med et styrket fellesskap og kampvilje og konkrete oppfølgingspunkter.

Vil du se flere bilder fra vår deltakelse på FfD4? Se vår lagrede instagramstory fra konferansen her!