Retningslinjer for investeringer i statsobligasjoner

En femtedel av Oljefondets investeringer er ikke underlagt etiske retningslinjer. Dette gjelder kjøp av statsobligasjoner, som i praksis er lån til andre stater. SLUG mener det er uakseptabelt at investeringer i statsobligasjoner ikke er underlagt et etisk rammeverk, og mener vi trenger klare retningslinjer som sikrer at Oljefondet er en ansvarlig långiver. Dette er viktig for å forhindre at Norge bidrar til gjeldskriser og oppbygging av illegitim gjeld i andre land. Stortingets finanskomité skal i behandlingen av årets Stortingsmelding om forvaltningen av Oljefondet beslutte om det skal innføres slike retningslinjer for investeringer i statsobligasjoner eller ikke. Slike retningslinjer vil sikre at Norge fortsatt går i bresjen internasjonalt for å fremme ansvarlig utlån og låneopptak.

Mer informasjon


Statens Pensjonsfond Utland (SPU), populært kalt Oljefondet, er etter hvert kjent for sine etiske retningslinjer. Det er ikke like kjent at omtrent en femtedel av fondets investeringer, nemlig kjøp av statsobligasjoner, ikke er underlagt disse retningslinjene. Kjøp av statsobligasjoner er i praksis lån til andre stater, og SLUG mener det er uakseptabelt at slike investeringer ikke også er underlagt et etisk rammeverk. For å forhindre at Norge bidrar til gjeldskriser og oppbygging av illegitim gjeld i andre land er det viktig med retningslinjer som sikrer at Norge opptrer som en ansvarlig långiver. I 2016 hadde Oljefondet ca. 1500 milliarder norske kroner i utestående lån gjennom investeringer i statsobligasjoner.

Det er et paradoks at Norge har klare retningslinjer for hvilke selskapers aktivitet det er uakseptabelt for den norske stat å tjene penger på, samtidig som det mangler et forpliktende rammeverk som sikrer at vi ikke gir lån til stater som er ansvarlige for grove menneskerettighetsbrudd, eller til stater som har et gjeldsnivå som ikke er bærekraftig og som står i fare for å havne i alvorlig gjeldskrise.

Det er særlig viktig at investeringer i statsobligasjoner kommer inn under et etisk rammeverk ettersom Norge har gått i bresjen internasjonalt for å fremme ansvarlig finansiering. Norge har blant annet finansiert en prosess i FN for å utarbeide retningslinjer for ansvarlig utlån og låneopptak. Disse erfaringene bør nå føre til at Norge anvender tilsvarende retningslinjer for egne utlån gjennom Oljefondet.

Uten slike retningslinjer kan vi risikere at Oljefondet låner ut penger til land som allerede har svært høye gjeldsbyrder, og som ikke klarer å håndtere denne gjelden. Da er risikoen stor for at landet havner i gjeldskrise, som ofte er forbundet med drastisk fall i levestandard, omfattende kutt i helse- og utdanningstilbud, økende ulikhet, og langvarige økonomiske problemer. Uten slike retningslinjer kan vi også risikere at Oljefondet gir lån til udemokratiske regimer som bruker pengene på egne luksusvarer eller til å undertrykke sin egen befolking. Det finnes dessverre en rekke eksempler på land som fortsatt betaler tilbake på slik gjeld.

I fjor bad en enstemmig finanskomité i Stortinget om at det bør vurderes utvidede retningslinjer for fondets investeringer i statsobligasjoner. Norges Banks Investment Management (NBIM) har nå redegjort for dagens praksis, som blant annet innebærer gjennomgang av forhold som lovgivende rammeverk, rettsikkerhet, korrupsjon og skattesystem i det aktuelle landet, i tillegg til eksterne kredittvurderinger.

SLUG mener dagens retningslinjer må forbedres og at Oljefondet må innføre krav til åpenhet rundt budsjettprosesser og låneopptak i utstederlandet, som et minstekrav. I tillegg må Oljefondet følge prinsipper for ansvarlig utlån. NBIMs årlige rapporteringer om ansvarlige investeringer bør også inkludere investeringer i statsobligasjoner, slik at det norske folk kan få innsyn i hvilke hensyn som er tatt. Prinsippene og kriteriene som skal ligge til grunn for investeringer i statsobligasjoner må være overordnede, universelle og objektive. Disse skal være politisk vedtatt, men i motsetning til investeringer i selskaper bør investeringene i statsobligasjoner være basert på positiv filtrering. På den måten unngår vi politisering av investeringene, og unngår at Oljefondet oppfattes som et utenrikspolitisk verktøy. Dersom disse kravene følges opp kan vi forhindre at Oljefondet bidrar til gjeldskriser og vi kan sikre at Norge opprettholder en ansvarlig praksis også i fremtiden.

Stortingsmelding om forvaltningen av Oljefondet

31. mars kom regjeringen med den årlige stortingsmeldingen om forvaltningen av Oljefondet, der Finansdepartementet bl.a. vurderer behovet for retningslinjer for investeringer i statsobligasjoner. I meldingen foreslår Finansdepartementet å endre mandatet slik at hvert enkelt utstederland av statsobligasjoner skal godkjennes av Norges Bank, samt at det skal rapporteres årlig om rutiner og systemer for godkjenning av utstedere av statsobligasjoner. SLUG er positive til disse forslagene, men mener det er vesentlige mangler i det regjeringen foreslår.

Hensyn knyttet til åpenhet og ansvarlighet i offentlige budsjettprosesser i utstederlandet, samt risiko knyttet til illegitim gjeld, er totalt fraværende i meldingen, og disse problemstillingene tas ikke opp til vurdering i det hele tatt. Åpenhet, ansvarlighet og demokratisk forankring er sentrale komponenter i UNCTADs prinsipper for ansvarlig utlån og låneopptak som Norge har sluttet seg til, og SLUG mener det er viktig at også disse momentene reflekteres i mandatet for Oljefondet. SLUG ønsker at det i mandatet eksplisitt skal komme frem at Norge gjennom Oljefondet skal være en ansvarlig långiver, og at slik långiveransvarlighet er forankret i UNCTAD-prinsippene. På den måten kan vi sikre at Norge ikke er med på å bidra til at andre land havner i gjeldskrise, eller bidrar til oppbyggingen av illegitim gjeld i andre land.

Kampanjevideoer

Facebook Twitter Email