Fra prinsipper til handling

SLUG har nå lansert rapporten ”Fra Prinsipper til Handling”. Rapporten sammenfatter FNs ferske prinsipper for ansvarlig utlån og låneopptak og legger frem eksperters anbefalinger til hva norske myndigheter kan gjøre for å fremme ansvarlig utlåns- og lånepraksis internasjonalt.

6. september la rapportforfatter Ingrid Harvold Kvangraven fram rapporten som kommer med konkrete anbefalinger til norske myndigheter. Kvangraven var i Doha i april der FNs prinsipper for ansvarlig utlån og låneopptak ble lansert. Da fikk hun også mulighet til å intervjue en håndfull eksperter på gjeldsområdet. Rapporten er en introduksjon til prinsippene og en samling av intervjuene. Rapportlanseringen var en del av SLUGs årlige nettverksseminar.

Blant de som ble intervjuet var forfatter av boka ”Africa’s Odious Debts” Léonce Ndikumana, forfatter av boka ”Debt Management for Development” Kunibert Raffer, sjefsøkonom ved Peterson Institute for International Economics John Williamson, representant for Eurodad i ekspertgruppa som utarbeidet Prinsippene Jostein Hole Kobbeltvedt, jurist og gjeldsekspert Anne Gelpern, og leder for gjeldsavdelingen i Brasils finansdepartement Otavio Ladeiroa de Medeiros.

Et av hovedpoengene i rapporten er at det viktigste for å fremme ansvarlig utlån og låneopptak er å sikre implementering av Prinsippene. For å få til dette må noen land gå foran, evalueringsmekanismer må komme på plass, og insentiv for å følge Prinsippene må skapes.

Ekspertenes anbefalinger til Norge

  • Revidere norske fordringer og norsk utlånspraksis. Norsk utlånspraksis bør revideres for å undersøke om den er i tråd med Prinsippene, og dersom den ikke er det bør den endres. Hvis revisjonen avdekker at noen av fordringene stammer fra uansvarlig långivning, bør gjelda erklæres illegitim og slettes.
  • Utdype og definere. Prinsippene er vage og generelle og må spesifiseres. Norge må definere mer konkret hva som legges i de ulike punktene.
  • Implementere Prinsipper for ansvarlig utlån, for Garantiinstituttet for Eksportkreditt (GIEK), bilaterale lån, og for Oljefondets investeringer i statsobligasjoner.
  • Inkludere en voldgiftsklausul i nye lånekontrakter, slik at eventuelle gjeldstvister skal kunne løses gjennom en voldgift. Det bør spesifiseres at prosessen må være uavhengig, og ta i betrakting både långiver og låntakers ansvar.

Samtidig er det viktig å bevare prosessens inkluderende karakter. Derfor bør Norge:

  • Invitere til diskusjon om hvordan Prinsippene skal konkretiseres og implementeres. Da er det viktig å inkludere regjeringer, privat sektor, sivilsamfunn og internasjonale finansinstitusjoner.
  •  Initiere arbeid med å sette opp et rangeringssystem som kan vurdere i hvilken grad utlånere og låntakere følger Prinsippene for ansvarlig låneopptak og utlån.
  •  Finansier en utarbeidelse av et rangeringssystem for sivilsamfunn, for å kunne vurdere om land låner/gir lån i tråd med Prinsippene.
  •  Initiere arbeid med å sette opp en ny global og uavhengig gjeldsslettemekanisme som forankres i Prinsippene, men som også vurderer gjelds legitimitet.

Norge gjør allerede svært mye bra på gjeldsfeltet. Det er viktig at Norge fortsetter å: