Fattigdomsplaner under kritikk

Etter 5 år med HIPC-initiativet og PRSP gjøres det opp status for PRSP-initiativet så langt. De to rapportene trekker grovt sett frem fem hovedmangler med planene og gjennomføringene av disse så langt.

Manglende kapasitetsbygging
Et økt behov for å styrke det enkelte lands evne til å fatte egne beslutninger såkalt kapasitetsbygging. Begge evalueringene konkluderer med at dette området ikke har fått nok oppmerksomhet så langt. Det nåværende PRSP-initiativet bidrar ikke til å styrke slike prosesser og i noen tilfeller er det omvendt. Dette skyldes i hovedsak at det i utformingen av rapportene ikke tas hensyn til lands individuelle forutsetninger og behov - men bruker en standard metode. Det enkelte land har fremdeles ofte manglende eierskap til prosessen.

Kritikk av donorer
Donorer må tåle kritikk for manglende koordinering og tilpassing av sine programmer til innholdet i det enkelte lands PRSP. Dette er alvorlig ettersom et av hovedpoengene med tiltaket nettopp var å øke koordineringen mellom utviklingspartnere.
En årsak til dette er at PRSP-dokumentene ikke gir klare retningslinjer som donorer kan basere sin långivning og bistand på og forstå sin rolle i prosessen. Rapporten peker også på at de samme donorene ikke har vært ivrige etter å endre sin atferd inkludert Verdensbanken og IMF.

Betingelser eller kondisjonalitet er en viktig del av PRSP-programmene. Et av målene var at antall betingelser som et land må gjennomføre skulle reduseres og forenkles (såkalt streamlining). IMF-rapporten slår fast at dette har skjedd for IMFs del. Det er imidlertid uklart om den samlede mengden betingelser er blitt redusert ettersom noen betingelser kan ha blitt plukket opp av Verdensbanken.

Konsekvenser av politikk for de fattigeIEO og OED er oppgitt over den manglende forståelse av hvordan politikk påvirker fattigdomsreduksjon. Et verktøy i så måte er PSIAs (Poverty Social Impact Asessments). Dette innebærer å undersøke hvilke konsekvenser et tiltak vil få for de fattige i samfunnet før det gjennomføres. PSIAs har kun blitt utført i 18 land frem til utgangen av 2003. Totalt har 54 land produsert en PRSP eller en Interim-PRSP. De to rapportene slår fast at PSIAs er noe som bør brukes oftere.

Mangelfull vurdering av PRSPeneDet understrekes i de to rapportene at det er vanskelig å måle fremgangen i et lands fattigdomstrategi ettersom dette er en lang prosess. Dette gjøres ikke lettere av at det ikke finnes noen mellom liggende indikatorer for hva programmene skal oppnå. I dag er det gjennom de såkalte Joint Staff Asessments (JSAs) – Verdensbankens og IMFs verktøy for å vurdere en PRSP – som skal ha denne rollen. Ifølge IEO og OED er disse vurderingene blitt for ensidige ved at man i vurderingen skal foreslå for styret i Verdensbanken (som godkjenner i siste instans) enten å godta eller forkaste den aktuelle PRSPen.

Bedre signaler til donorer
IMFs rapport kritiserer giverlands nåværende avhengighet av IMFs vurderinger av et lands status. Dette innebærer at dersom IMF stopper sine utbetalinger til et land som følge av at deres PRGF (Poverty Reduction Growth Facility) ikke overholdes så følger andre givere etter. Dermed skapes en situasjon der kortsiktige feil i et program utløser stor usikkerhet i pengestrømmen. Det er med andre ord behov for en tilnærming som ikke er så sort-hvitt som den nåværende JSAen med sitt ja og nei.

Et annet stort problem er at mye pengene som loves av giverland i forbindelse med PRSP-prosessen aldri dukker opp. Dette gjøre det svært vanskelig å planlegge og å gjennomføre planene for reduksjon av fattigdom. Dette må bli bedre slik at det blir forutsigbart hva et land vil ha å rutte med til enhver tid.

Artikkelen er basert på Eurodads analyse av Verdensbankens og IMFs evalueringer av PRSP-programmene.

Relevante linker
http://www.imf.org/External/NP/ieo/2004/prspprgf/eng/index.htm
http://www.worldbank.org/oed/prsp/
http://www.eurodad.org