Norge kutter støtte til Verdensbanken

Verdensbanken har lenge blitt kritisert for å stille skadelige og udemokratiske betingelser for lån og gjeldsslette. Verdensbanken selv hevder at antallet betingelser har gått ned. Men European Network on Debt and Development har nylig gitt ut en rapport som viser at Verdensbanken fremdeles stiller omfattende krav innenfor økonomisk politikk, særlig knyttet til privatisering og liberalisering. Ifølge Eurodad er to av tre lån fra Verdensbankens utviklingsfond (IDA) knyttet til denne typen betingelser.

Norge kritiserer Verdensbankens betingelser
Forhandlingene om påfyllingen av Verdensbankens utviklingsfond, IDA-forhandlingene, ble avsluttet 14. desember. Norge holder tilbake deler av sin støtte til Verdensbanken, en klar kritikk av betingelsene Verdensbanken stiller.

– Vi er fortsatt ikke helt fornøyde med de fremskrittene Verdensbanken har gjort for å etterleve sine prinsipper om kondisjonalitet. Derfor har vi redusert økningen. I stedet vil Norge bruke deler av dette beløpet til å sette banken bedre i stand til å vurdere de sosiale konsekvensene av sin politikk, gjennom å finansiere såkalte Poverty and Social Impact Analysis (PSIA). Selv om banken til en viss grad allerede foretar slike konsekvensanalyser, trengs det en ekstra innsats og et ekstra press, sier statssekretær Håkon A. Gulbrandsen i en pressemelding fra UD.

Kuttet på 23 millioner kroner er relativt lite, men symbolhandlingen er stor og i tråd med Soria Moria- erklæringen. Der sier Regjeringen at den vil ”at den multilaterale bistanden i økende grad skal forskyves fra Verdensbanken til utviklingsprogrammer og nødhjelpstiltak i regi av FN-organer. Norsk bistand skal ikke gå til programmer som stiller krav om liberalisering og privatisering.”

Kondisjonalitet: Grunnleggende udemokratisk
SLUG har sammen med Kirkens Nødhjelp krevd at Norge må fryse støtten til Verdensbanken så lenge banken stiller krav om privatisering og liberalisering. Slike krav er problematiske både av hensyn til prinsipper om eierskap til politikken, og av hensyn til innholdet i kravene i seg selv. Kondisjonalitetskrav undergraver det politiske handlingsrommet som er helt avgjørende for at fattige land skal kunne utvikle egne utviklingsstrategier basert på det enkelte lands utfordringer og behov. Kondisjonalitet er grunnleggende udemokratisk da landenes myndigheter gjøres ansvarlig overfor internasjonale finansinstitusjoner i stedet for egen befolkning.

Likevel finnes det rimelige betingelser, for eksempel om revisjon, åpenhet og respekt for menneskerettigheter. Disse kan knyttes til ulike typer kontraktinngåelser og sikre ansvarlig långiving.

SLUG mener at det må ikke stilles krav om politiske eller økonomiske tilpassninger i forbindelse med gjeldsslette og långiving, utover at både utlåner og låntaker må følge prinsipper som åpenhet, revisjon og respekt for menneskerettighetene.