Reformert DSF kan føre til ny gjeldskrise
Verdensbanken og IMF går inn for å gjøre det lettere for gjeldstyngede utviklingsland å ta opp nye lån for å komme gjennom finanskrisen. Gjeldsbevegelsen er skeptiske til om dette er riktig fremgangsmåte, og fremmer et midlertidig gjeldsmoratorium som en bedre løsning. -
Etter ordre fra G20 i april har nå IMF og Verdensbanken startet en gjennomgang av sine ”Debt sustainability framework” (DSF). Slik det ser ut nå vil man gå bort fra den tidligere løsningen med rødt, gult og grønt ”lys” i forhold til lands evne til å betjene lån. Som i et trafikklys var grønt klart, gult betydde fare og rødt betydde stopp i långivning.
Hovedforskjellen ser ut til å bli at man ikke lenger vil ha noe ”gult lys” som signaliserer at et land er i fare for ikke å kunne betjene gjelden sin. Dette vil i følge EURODAD innebære at terskelen for at land skal kunne regnes for i stand til å betjene ytterlige lån senkes. Gjeldsbevegelsen har hele tiden vært kritiske til at bærekraftighetsprinsippet gjennom DSF bare har vært basert på økonomisk vekst og inntekter, ikke på landenes evne til å dekke sine befolkningers grunnleggende sosiale og økonomiske behov. Dersom terskelen for å regnes som bærekraftig senkes ytterligere vil dette være svært negativt for mange utviklingsland, og kan i verste fall føre til en ny gjeldskrise.
Finanskrisen, som er hovedårsaken til at mange utviklingsland nå kan stå ovenfor en ny gjeldskrise, er et resultat av vestlig politikk. Dette innebærer at vesten har et ekstra ansvar for at disse landene kommer seg gjennom krisen på en forsvarlig måte.
I stedet for en politikk der terskelen for utlån reduseres til et farlig lavt nivå, foreslår gjeldsbevegelsen og blant annet UNCTAD et midlertidig gjeldsmoratorium. I følge beregninger fra UNCTAD vil en slik midlertidig frysing av gjeldsbetalinger fristille omtrent $26 milliarder for 49 utviklingsland over 2009 og 2010. Dette vil gi landene sårt tiltrengte, ressurser uten betingeleser, ressurser som kan brukes til for eksempel helse, utdanning og infrastruktur.
Det er dessuten nødvendig med bindende lover og regler for utlån, både når det gjelder lånenes legitimitet og bærekraftighet. Det burde også opprettes uavhengige mekanismer som kan håndheve disse lovene og reglene, samt å megle i konflikter mellom kreditor og låntaker.