Den asiatiske utviklingsbanken (ADB)

Sterkere på banen
Finanskrisen har ført til et økt behov for bistand og lån i land i Sør, og det er ikke bare Verdensbanken og IF som har trappet opp virksomheten i forbindelse med krisen. De regionale utviklingsbankene har også kommet sterkt på banen. Mellom 2008 og 2009 økte både Den afrikanske utviklingsbanken, Den asiatiske utviklingsbanken og Den interamerikanske utviklingsbanken sine utlån og gaver til rekordnivåer. Asiabanken gjennomførte en kapitaløkning på 200 prosent i 2009.

De regionale utviklingsbankene vil altså bli stadig viktigere i årene som kommer. Dette er banker som lenge har stått i skyggen av andre institusjoner som Verdensbanken og IMF, og har fått mindre oppmerksomhet fra sivilsamfunnet. Det gjør at det finnes relativt lite uavhengig informasjon og kritiske vurderinger av bankenes virksomhet.

Den asiatiske utviklingsbanken (ADB) ble opprettet i 1966, og er i dag den tredje største giveren i Asia, etter Japan og Verdensbanken. Den har hovedkvarter i Manila på Filippinene og har 27 landkontorer og et kontor i Frankfurt. ADB ha r til sammen 67 medlemsland; 48 fra regionen og 19 ikkeregionale. I tillegg til sin ordinære virksomhet - Ordinary Capital Resources (OCR) – har Asiabanken et fond som gir bis tand og lavrentelån til de mest gjelds tyngede landene i regionen; Asian Deve lopment Fund (AsDF).

Fondet ble opprettet i 1973, og har stadig økt sin virksomhet og sine ressurser. Ved den siste påfyllingsrunden, som dekker årene 2009- 2012, bidro de 30 giverne med til sammen 11,3 milliarder amerikanske dollar til fondet. Dette er en markant økning fra den forrige påfyllingsrunden, som genererte 7 milliarder.

Mål
Siden 1999 har bankens hovedformål vært å bidra til fattigdoms reduksjon og oppnåelse av FNs Tusenårsmål i Asia og Stillehavsområdet. Den asiatiske utviklingsbanken har følgende konkrete undermål:

• Den asiatiske utviklingsbankens overordnede mål er å bidra til fattigdomsreduksjon i Asia gjennom å satse på investeringer som bidrar til å f remme inkluderende vekst, gjennom særlig fokus på utdanning og likestilling, infrastruktur og utvikling av finanssektor.
• Sikre miljømessig bærekraftig utvikling, særlig fokus på klima tiltak og investeringer i ren energi.
• Fremme regionalt samarbeid og integrasjon (1)

Historie
Til å begynne med konsentrerte Asiabanken sine aktiviteter rundt utvikling av landbrukssektoren. På 70-tallet beveget banken seg inn i sosiale sektorer, som helse og utdanning, og etter hvert som Asia opplevde økonomisk vekst på slutten av tiåret, til utvikling av industri og infrastruktur. I 1973 ble Det asiatiske utviklingsfondet opprettet for å gi assistanse til bankens fattigste medlemmer, men først i 1999 ble fattigdoms reduksjon det øverste mål for bankens virksomhet. På 80- tallet, i tråd med den generelle trenden innen utviklingsfinansiering, begynte banken å gi lån og annen assistanse til privat sektor.

Ny strategi
I 2008 vedtok ADB en ny s trategi frem mot 2020. Banken skal nå konsentrere seg om fem prioriterte områder; infrastruktur, miljø og klima, utvikling av finanssektor, regional integrasjon og utdanning. I likhet med Afrikabanken, skal ADB satse betydelig på investeringer i – og utvikling av privat sektor. Innen 2020 skal denne typen assistanse utgjøre 50 prosent av bankens totale aktiviteter. ADB jobber også med å utvide samarbeidet med andre utviklingsaktører.

ADB utvider stadig sin virksomhet, og har hatt en betydelig økning i utlån som respons på finanskrisen. I april 2009 bestemte medlemslandene å øke ADBs kapital med 200 prosent.(2) ADB har AAA-klassifisering og anses dermed for å være en sterk aktør, noe som hjelper institusjonen med å generere midler.

Hvordan styres Asiabanken?
Guvernørstyret: Asiabankens øverste beslutningsorgan består av 67 guvernører; en valgt inn fra hvert medlemsland. Årsmøtet 2010 vil avholdes i Tashkent i Uzbekistan 3.- 4. mai.

Direktørstyret: Styret i Asiabanken har 12 medlemmer som velges av guvernørstyret. 8 av medlemmene er valgt inn av asiatiske land, mens de fire resterende er valgt fra medlemsland utenfor regionen. Hver av direktørene representerer en valggruppe bestående av flere land, unntatt Japan, Kina og USA som har egne styrerepresentanter. Det er disse tre landene som bidrar med mest midler til banken. Regionale medlemmer har 65,04 prosent av stemmene, ikke-regionale har 34,96 prosent.

Presidenten: Japanske Haruhiko Kuroda ha r sittet som president siden 2004 (ble gjenvalgt i 2006). På grunn av Japans store finansielle bidrag til banken, er det en uskreven regel at presidenten kommer fra Japan.

Norges finansiering av Asiabanken
Norge har vært medlem av ADB siden opprettelsen i 1966. Totalt har Norge siden den gang bidratt med 2,3 milliarder kroner til banken (hvorav litt i overkant av 1 milliard har gått til kapitalinnskudd og 1,2 milliarder har gått til ulike fond). (3) I dag er Norges andel av aksjekapitalen i banken 0,34 prosent.

AsDF
Norges s tøtte til Asiabanken går først og fremst til det asiatiske utviklingsfondet. AsDF har påfyllingsrunder hvert fjerde år. Ved den siste påfyllingsrunden, i 2008, ble det bevilget til sammen 11,3 milliarder amerikanske dollar. Norges andel av påfyllingen var på 239 millioner kroner, fordelt over årene 2009- 2012. (4) Dette utgjør 0,97 prosent av fondet.

ADB
Finanskrisen har ført til økt etterspørsel av lån fra Asiabanken, noe som førte til at medlemmene i april 2008 gikk inn for en kapitaløkning på 200 prosent av ADB. For Norges del innebærer det et ekstra bidrag på 75 millioner som betales inn over fem år, samt at Norge stiller en garanti på 2,2 milliarder kroner. (5)

Flergiverfond
I tillegg til den ordinære støtten, gir Norge penger til tematiske flergiverfond i regi av ADB. Norge har de siste årene støttet ulike fond innen blant annet likestilling, styresett, fattigdomsreduksjon og miljø. I dag støtter Norge et fond for vann og sanitær og et fond for ren energi med til sammen 35 millioner kroner.

Norske prioriteringer i Asiabanken (fra UDs nettsider)

• Asiabankens overordnede målsetting om fattigdomsreduksjon blir integrert i alle faser av bankens operative virke (policy, programmer, faglig bistand, og øvrige aktiviteter), også når det gjelder utvikling av og investeringer innen/til privat sektor.
• at Asiabanken blir en mer integrert del av den internasjonale utviklingsarkitekturen og at banken stå r fast ved sin forpliktelse om å implementere Paris erklæringen.
• at viktige tverrgående tema som likestilling, godt styresett og miljø/klima blir ivaretatt i ADB’s virksomhet.
• at Asiabanken fortsetter arbeidet med å forbedre resultats tyrt forvaltning både internt og i låntakerlandene.
• nødvendigheten av å fortsette arbeidet med en åpnere personalpolitikk, ytterligere desentralisering og fortsatt fokus på antikorrupsjon. 

Norge er spesielt opptatt av å sørge for at fattigdomsreduksjon inngår i alle bankens virksomheter. Ifølge UD er det blant flere av bankens regionale medlemmer en utbredt tiltro til såkalt ”trickle down” effekter; altså at investeringer i privat sektor indirekte vil gi fordeler til fattige gjennom arbeidsplasser og billigere varer. Banken satser spesielt mye på infrastrukturprosjekter, og gjerne i land som har råd til å sette prosjekter i gang, slik som India og Kina. Som i Af rikabanken, vil Norge og andre europeiske medlemmer sørge for at fattigdomsreduksjon inngår mer direkte i programmene. Det har i det s iste vært en dreining mot flere rurale prosjekter i banken, og klima har kommet høyere på agendaen.

Kilder: 

1) St. Prop (2009-2010). Statsbudsjettet 2010
2) http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/dok/rapporter_planer/rapporter/2009/ADB_samarbeid.html?id=587030
3) UDs faktaark om Afrikabanken: http://www.regjeringen.no/upload/UD/Vedlegg/FN/faktaark_AfDB.pdf.
4) UDs faktaark om ADB: http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/dok/rapporter_planer/rapporter/2009/ADB_samarbeid.html?id=587030
5) St.prop. 1 (2009-2010), Statsbudsjettet 2010 (kap. 171, post 71)

Tekst: Line Madsen Simenstad, hentet fra rapporten "De regionale utviklingsbankene - Virksomhet, Norges rolle og mulighet for påvirkning"

Foto: Asian Development Bank/Flickr