Nye bidrag til Verdensbankens internasjonale utviklingsfond

I år er det igjen på tide for giverlandene å vedta nye økonomiske bidra til Verdensbankens internasjonale utviklingsfond (IDA). Denne påfyllingsrunden gjentas hvert tredje år, og midlene gjør IDA i stand til å gi billige lån og bistand til lavinntektsland. I forrige påfyllingsrunde bidro giverlandene med 60 % av IDAs totale økonomiske ramme på 42 milliarder dollar; Resten kom blant annet fra tilbakebetaling av lån. Forhandlingsrunden har nå begynt, og så langt har giverlandene blitt enig om at bistandseffektivitet og resultater skal være det overordna tema for denne påfyllingsrunden, samt at disse fire områdene skal stå sentralt: Verdensbankens evne til å reagere på kriser, IDAs rolle i klimaendringstiltak, mainstreaming av kjønnsperspektivet og IDA-støtte til sårbare stater.

Et lands bidrag i IDA-påfyllingen vil ikke ha noen innvirkning på stemmeandelen, men det er en viktig mulighet for donorer å prøve å påvirke Verdensbanken. I forrige IDA-påfyllingsrunde holdt Norge tilbake deler av sin støtte til Verdensbanken som en klar kritikk av Verdensbankens betingelser og krav om privatisering og liberalisering. Dette var noe SLUG hadde jobbet med i lenger tid, og vi var svært fornøyd med denne viktige symbolhandlingen. I etterkant av dette har Verdensbanken redusert antallet betingelser i IDA, og dette er så klart positivt. Kondisjonalitetskrav undergraver det politiske handlingsrommet som er helt avgjørende for at fattige land skal kunne fremme utvikling basert på det enkelte lands utfordringer og behov, og kondisjonaliteter er grunnleggende udemokratisk da landenes myndigheter gjøres ansvarlig overfor internasjonale finansinstitusjoner i stedet for egen befolkning 

Selv om vi nå ser en forbedring i Verdensbanken når det gjelder skadelige kondisjonaliteter knyttet til økonomisk reform, vil SLUG fremdeles oppfordre norske myndigheter til å jobbe videre med bankens skjulte kondisjonaliteter. Mange sivilsamfunnsorganisasjoner peker på at mange av de betingelsene som har blitt fjernet fra IDA, har dukket opp igjen i kriteriene til Country Policy and Institutional Assessment (CPIA). Disse kriteriene legger grunnlaget for hvor mye IDA-støtte et land kan få, og SLUG mener at det er viktig å få gjort en gjennomgang av CPIA-kriteriene med det mål å fjerne de som ikke har en sterk forbindelse med IDAs overordnede mål – fattigdomsreduksjon.Sammen med 16 andre nordiske sivilsamfunnsorganisasjoner sendte SLUG et brev til nordisk-baltisk valgkrets, samt til våre respektive myndigheter, i forkant av vårmøtene i IMF og Verdensbanken. I avsnittet om IDA-forhandlingene var gjennomgang av CPIA-kriteriene ett av kravene. Det andre hovedtemaet handlet om klimafinansiering, og organisasjonene krevde at Verdensbanken respekterer at avgjørelser om en global økonomisk klimaarkitektur bør skje innenfor rammen av FNs Klimakonvensjon (UNFCCC), og at bankens klimainvesteringsfond ikke må undergrave eller legge føringer for beslutninger UNFCCC ved å bygge opp en parallellstruktur.

Foto #1:Rural water pump near Ulundi, South Africa. Photo: Trevor Samson / World Bank
Foto "2: Verdensbanken

Les mer om IDA-påfyllingsrunden hos Bretton Woods Project
Les det felles nordiske sivilsamfunnsbrevet sendt til våre respektive myndigheter her.
Les mer om Verdensbankens uavhengige evalueringsenhets (IEG) gjennomgang av CPIA her.
Les mer om Norges kutt i forriga IDA-påfyllingsrunde her.