1. Hjem
  2. Nyheter

Verdensbanken

01.01.2010  //  Utlånere  //  Gina Ekholt

Her finner du nyttig informasjon om Verdensbanken, hentet fra rapporten "Norske interesser i internasjonale finansinstitusjoner" fra 2009. 

The-World-Bank-logo

Verdensbanken og IMF ble etablert i 1944 som en følge av Bretton Woods-konferansen. Verdensbankens opprinnelige mål var å gjenoppbygge Europa etter andre verdenskrig. Da gjenoppbyggingen etter hvert ble fullført, begynte banken å rette fokus mot utviklingsland. Siden har Verdensbanken erklært seg selv som en «utviklingsbank» som har som øverste mål å jobbe for en verden fri for fattigdom (1). I dag har Verdensbanken 186 medlemsland, og i 2007 lånte Verdensbanken ut over 24,7 milliarder dollar til over 100 av bankens medlemsland (2). 

Verdensbankens oppbygging

Verdensbankgruppen er en fellesbetegnelse for fem institusjoner som er en del av FN-systemet, men eies av medlemslandene. Verdensbankgruppen består av Den internasjonale bank for gjenoppbygging og utvikling (IBRD), Det internasjonale utviklingsfondet (IDA), Det internasjonale finansieringsinstituttet (IFC), Det multilaterale garanti-instituttet (MIGA) og Det internasjonale senteret for løsning av investeringstvister (ICSID). Det er vanlig å bruke Verdensbanken som et samlebegrep for IBRD og IDA. Disse institusjonene arbeider først og fremst med utviklingshjelp innenfor områder som utdanning, helsevesen og miljøvern, og de utgjør noen av verdens tyngste utviklingsaktører. Banken gir hovedsaklig lån til regjeringer i utviklingsland, men finansierer også bistandsprosjekter. 

Den internasjonale bank for gjenoppbygging og utvikling (IBRD) IBRD har kontorer i over 100 utviklingsland og i 2006 var den engasjert i mer enn 1800 prosjekter (3). IBRDs overordnede mål er å redusere fattigdom i mellominntektsland (4) og å gjøre fattige land kredittverdige. Dette forsøker den å gjøre ved å gi lån til regjeringer og offentlige virksomheter etter offentlige garantier om tilbakebetaling. IBRD-lån strekker seg som regel over en periode på 15-20 år. Den bidrar også med analytiske og rådgivende tjenester. Noe av inntekten skaffes via salg av obligasjoner (5) på det internasjonale finansmarkedet (6). Hovedinntekten stammer imidlertid fra renter på lån gitt med bankens egenkapital, samt innbetalinger fra medlemslandene. Selv om IBRD ikke er en  profittmaksimerende organisasjon, har banken hatt netto overskudd i alle år siden 1948.

Det internasjonale utviklingsfondet (IDA) IDA gir lån til lavinntektsland (7). Disse lånene gis ofte over en lengre periode, og uten renter, til land som ikke har mulighet til å betale rentene markedet krever. For at land skal bli medlem av IDA må de først være medlem av IBRD. Mens IBRD har 186 medlemmer, har IDA 168. IDA finansieres med bidrag fra de 40 rikeste medlemslandene. Det er likevel viktig å understreke at utviklingsland i økende grad er finansielle bidragsytere gjennom deres betjening av lån til IBRD og IFC (8). Fordelingen av IDAs bistand på lån og gavemidler til det enkelte land vil i all hovedsak bestemmes på grunnlag av landets gjeldssituasjon (9). Utgangspunktet vil være Verdensbankens og IMFs rammeverk for hvordan man skal bistå land med vedvarende gjeldsproblemer (10). Landene med de største gjeldsproblemene – de fleste afrikanske – vil få all støtte fra IDA i form av gavemidler, mens de med en mindre kritisk gjeldssituasjon vil kunne motta lån på myke vilkår. På den ene siden er lån og bistand gjennom IDA gunstig fordi det ofte er lang nedbetalingstid og gunstige renter. På den annen side følger det med betingelser (kondisjonaliteter) knyttet til midlene. Slike betingelser kan skille seg fra landenes egne prioriteringer og har blitt kritisert for å ha vært direkte ødeleggende for mange utviklingsland. 

Hvordan styres Verdensbanken?

​Administrasjonen

Verdensbanken eies av sine 186 medlemsland (11). Et første kriterium for å være medlem av Verdensbanken er at et land først må være medlem av Det internasjonale pengefondet (IMF). Visepresidentene fungerer i stor grad som bankens daglige ledere. De er ansvarlige for regioner, sektorer, nettverk og funksjoner. Banken har 24 visepresidenter, tre senior visepresidenter, og to eksekutive visepresidenter. Bankpresidenten sitter i fem år. I tråd med en uskreven regel blir presidenten alltid nominert av amerikanske myndigheter, men må godkjennes av bankstyret. I 2007 nominerte USAs daværende president George W. Bush tidligere viseutenriksminister Robert B. Zoellick som ny banksjef. Zoellick tiltrådte ved enstemmig valg (12).

Årsmøtene (Guvernørforsamlingen)

Øverste myndighet i Verdensbanken er årsmøtene. Dette er en samling av representanter (guvernører) fra medlemsstatenes regjeringer, hovedsaklig finansministre. Årsmøtene avholdes hver høst, og da samles både guvernørene fra Verdensbankgruppen og IMF for å diskutere en rekke saker relatert til internasjonal utvikling og finans. Ifølge Verdensbanken skal årsmøtene fungere som et forum for internasjonalt samarbeid som skal sette banken og fondet i bedre stand til å tjene sine medlemsland. Møtene blir som regel holdt i Washington DC, mens de hvert tredje år holdes i et annet land (13). Det er vanlig at rundt 10.000 deltar på årsmøtene (14). Av disse pleier cirka 3.500 å være fra delegasjoner fra medlemsland, 1.000 fra media, og mer enn 5.000 er besøkende som kommer primært fra banksektoren, privat sektor og sivilsamfunnet. Sivilsamfunn har ikke tilgang på selve møtene.

​Styret (Board of Directors)

Til daglig ledes Verdensbanken av et styre på 24 medlemmer der hvert medlem har sin myndighet delegert fra sin regjering eller en gruppe av land. Verdensbankgruppen har fire «Boards of Directors», altså et styre for hver av de tilhørende institusjonene – unntatt Det internasjonale senteret for løsning av investeringstvister (ICSID). Det er ofte de samme representantene i de ulike styrene (15). 

Mindre land må som regel dele en styreplass, slik Norge gjør med de nordiske og baltiske landene. IBRD-styret består av 24 styremedlemmer (Executive Directors, forkortet til ED) hvorav fem av dem velges av de fem største bidragsyterne som er henholdsvis USA, Japan, Tyskland, Frankrike og Storbritannia. De 19 resterende plassene velges av Verdensbankens medlemmer. Slike valg avholdes annethvert år, oftest i forbindelse med årsmøtene. ED’ene møtes vanligvis to ganger i uka for å diskutere aktiviteter som det administrative budsjettet, landstrategier og låne- og finansieringsavgjørelser.

​Stemmevekt og konsensus

Stemmevekten i Verdensbankgruppen avgjøres av hvor mye et land skyter inn av kapital. Derfor har maktstrukturen blitt svært Europa- og USA- dominert. Europa har til sammen 8 av 24 stoler i styret, og har 30 prosent av stemmene (16). Videre utgjør G8-gruppen av industrialiserte land litt over 45 prosent av stemmene i IBRD, mens de gjenværende 174 landene deler resten (17). USA er det eneste landet med vetorett i styret, fordi det er det eneste landet som gir mer enn 15 prosent av bankens totale kapital (18). De fleste spørsmål blir imidlertid avgjort ved konsensus, men det er ofte lange debatter og forhandlingsrunder før gruppene kommer til enighet. 

Kritikk


Udemokratisk styrestruktur

Kritiske røster har i lang tid etterspurt en reform av Verdensbankens styresett. Det er først og fremst prinsippet om one dollar-one vote som svekker utviklingsbankens legitimitet i fattige land. Etter årsmøtene i Istanbul høsten 2009, forpliktet Utviklingskomiteen (DC) seg til å komme til enighet om minst 3 prosent mer stemmevekt for lavinntekts- og mellominntektsland innen våren 2010. G24 krever imidlertid en 6 prosent økning i stemmevekt (19). Organisasjoner fra sivilsamfunnet som var på årsmøtene er skuffet over den marginale styrereformen (20).

Utviklingskomiteen (DC)

Utviklingskomiteen (21) er Verdensbankens og IMFs felleskomité hvor Verdensbanken tradisjonelt har spilt og fortsatt spiller den ledende rollen (22). Formålet til komiteen er å analysere problemene i utviklingsland og komme med forslag som kan øke overføringen av ressurser til disse landene. Komiteen møtes på årsmøtene. Her møtes både utviklings- og finansmyndigheter i både giver- og mottakerland for å diskutere felles strategier og målsettinger. Kommunikeene er tilgjengelige etter hvert møte. Utviklingskomiteen spiller en stadig mer sentral rolle som internasjonalt utviklingspolitisk forhandlingsforum og normsetter (23). Gjeldsletteplanen for de fattigste og mest gjeldstyngede landene (HIPC-ordningen) samt lanseringen av kravet om nasjonale fattigdomsrettede utviklingsstrategier som grunnlag for gjeldslette og bistand (PRSP), er eksempler på initiativ fra Utviklingskomiteen.

Norsk politikk gjennom Verdensbanken

Regjeringsplattformene – Soria Moria I og II og Utviklingsmeldinga (24) legger grunnlaget for de rødgrønnes Verdensbank-politikk. Soria Moria har vært et viktig dokument for de rødgrønne etter de tok over regjeringsmakten i 2005. I dette dokumentet konstateres det blant annet at Regjeringen vil:

  • at den multilaterale bistanden i økende grad skal forskyves fra Verdensbanken til utviklingsprogrammer og nødhjelpstiltak i regi av FN-organer. Norsk bistand skal ikke gå til programmer som stiller krav om liberalisering og privatisering.
  • arbeide for større åpenhet om Norges rolle i Verdensbanken og IMF, og vurdere endringer i forhold til politisk styring og mandat for Norges rolle.
  • gå inn for at Verdensbanken og IMF demokratiseres. Utviklingsland må gis langt større innflytelse blant annet ved at stemmeretten ikke utelukkende knyttes til innskutt kapital.

I Utviklingsmeldinga forpliktes regjeringen til å:

  • Fortsette arbeidet for å sikre at Verdensbanken ikke presser igjennom privatisering
  • Fortsatt øve press på de multilaterale organisasjonene for systematisk og målrettet arbeid for kvinners rettigheter og likestilling Soria Moria II legger grunnlaget for de rødgrønnes arbeid i perioden 2009-2013.

Sammenlignet med Soria Moria I, er kapittelet på utviklingspolitikk og menneskerettigheter i denne plattformen mer omfattende. Allerede i begynnelsen av kapitteletslås det fast at: Fattigdom (...) bunner i skjeve maktstrukturer, urettferdig fordeling og diskriminering. Regjeringen vil arbeide for grunnleggende endringer i globale maktforhold, i allianse med det sivile samfunn. Samtidig er fattige lands ansvar for sin egen situasjon og utvikling avgjørende. Gjennom plattformen, forpliktes Regjeringen blant annet til å arbeide for at utviklingsland får større politisk handlingsrom i utforming av nasjonale utviklingsstrategier, samt å arbeide for demokratisering og større grad av åpenhet i Verdensbanken og IMF. Som i Soria Moria I, fastslås det også i oppfølgeren at norsk multilateral bistand ikke skal gå til programmer som pålegger mottakerne liberalisering eller privatisering av offentlig virksomhet. 

Norges rolle i Verdensbanken

Den sittende regjeringen utformer norsk politikk i Verdensbanken, men må ha godkjenning fra Stortinget. UD har ansvar for Norges deltakelse i banken, og Seksjon for multilaterale bank- og finansspørsmål (forkortet til Bankseksjonen) i UD behandler saker som har med Verdensbanken å gjøre.

Nordisk-baltisk gruppe

Norge deler sin plass i Verdensbankens styrer med de nordiske og de baltiske landene. Alene bidrar Norge med 0,63 prosent av kapitalen i IBRD og har dermed tilsvarende stemmevekt. I IDA har Norge 1,43 prosent. Den nordisk-baltiske gruppen har en stemmeandel på 3,35 prosent i IBRD og 5,12 prosent i IDA (25). Norge stiller altså sterkere i styret hvis norske forslag får gjennomslag i valgkretsen. Styrevervet går på rundgang mellom medlemmene av gruppen. I oktober 2009 tok svenske Anna Brandt over rollen som nordisk-baltisk ED, etter nordmannen Svein Aass. Regjeringen beskriver samarbeidet i kretsen slik (26):

"Samarbeidet er svært tett. Det holdes ukentlige telefonkonferanser mellom de nordiske land, hvor det utarbeides felles instrukser. Det aktive nordiske samarbeidet gir Norge større sjanser for å få gjennomslag og gehør for sine synspunkter. (...) Det er nyttig å få tilgang på kunnskapen og kompetansen til ambassader og landkontorer i samtlige nordiske land, noe som brukes aktivt i policyarbeidet overfor banken."

kritikk

​Mangel på åpenhet

Arbeidet i gruppen og andre instanser i Verdensbanken har måttet tåle hard kritikk fra sivilsamfunnsgrupper som trekker frem mangelen på åpenhet rundt møtene. Sivilsamfunnsgrupper i Norge ønsker at norske myndigheter vil ta til seg anbefalingene fra Global Transparancy Initiative og offentliggjøre alle styrereferater.

​Norske bidrag gjennom Verdensbanken

Norges bidrag til Verdensbanken har vært nokså stabilt hvis man ser på andelen av total norsk bistand. Den sterke veksten i norsk økonomi har imidlertid bidratt til at Norges støtte til Verdensbanken og andre multilaterale organisasjoner har økt i absolutte tall. Norges bidrag til IBRD er fast og gis som budsjettstøtte (27). For 2008 var det totale norske bidraget til Verdensbanken på 2,4 milliarder kroner hvorav 779 millioner var kjernebidrag til IDA (28). Det resterende er bidrag til en rekke tematiske flergiverfond og bankens aktiviteter på landnivå. Eksempler på slike fond er GENFUND, og «Gender and Social Equity» som Norge har støttet med 24 millioner kroner (2003) (29). 

Når det gjelder IDA kan Norge forhandle om hvor mye de vil fylle på hvert tredje år, og dermed forsøke å påvirke IDAs utlånspraksis. Et konkret resultat av de rødgrønnes politikk kom til syne i siste forhandlingsrunde (2007/2008) om IDApåfyllingen, da Regjeringen kuttet IDA-støtten med 31 millioner kroner i revidert budsjett for 2008. I en pressemelding fra UD ble kuttet i den foreslåtte støtten begrunnet slik av statssekretær Håkon A. Guldbrandsen: "Vi er fortsatt ikke helt fornøyde med de fremskrittene Verdensbanken har gjort for å etterleve sine prinsipper om kondisjonalitet."

Slik beskriver norske myndigheter bidragene som gis til Verdensbanken gjennom det som kalles samfinansiering (30): Gjennom øremerkede bidrag til Verdensbankgruppen bidrar Norge til at virksomheten innrettes i tråd med norsk bistandspolitikk. Sentrale mål er å fremme miljømessig bærekraftig økonomisk vekst, sosial utvikling og fattigdomsreduksjon.

​Uformelle kanaler

For tiden arbeider rundt 40 nordmenn i Verdensbanken, noe som tilsvarer mindre enn 0,5 prosent av den totale staben (31). Av disse 40 arbeider åtte i Avdeling for Sosial Utvikling, og utgjør dermed en andel på syv prosent av staben på avdelingen (32). Tidligere utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson sto på god fot med både tidligere verdensbankpresident James Wolfensohn og flere i direktørsjiktet (33). Ingrid Glad fra Bankseksjonen i UD trekker fram direkte kontakt med likestillingsavdelingen i banken som en annen viktig kilde til innflytelse, og sier de gjennom nær kontakt med avdelingen blir «...underhånden holdt orientert om de mest aktuelle problemene» (34). 

I rapporten Worldbankification of Norwegian Development Assistance (2005) av Utviklingsfondet og IGNIS, skriver forfatterne blant annet at flere av deres intervjuobjekter er av den oppfatning at Norge opplever større innflytelse enn den formelle makten skulle tilsi. Rapporten konkluderer imidlertid med dette i forhold til norsk uformell innflytelse i banken: Vi har ikke funnet noe bevis for at Norge har verken mer eller mindre innflytelse enn det 0,5 prosent av staben, og 1 prosent av den totale finansieringen, skulle tilsi (35). 

Verdensbanken og ansvarlig finansiering

Ansvarlig finansiering

Ansvarlig finansiering Ansvarlig finansiering handler først og fremst om å skape mer rettferdige strukturer for finansiering enn det systemet som eksisterer i dag. Ansvarlig finansiering skal sikre at både låntakere og långivere opptrer ansvarlig for å forhindre at det oppstår illegitim gjeld og at gjeldsbyrden som oppstår ikke vil hindre økonomisk og sosial utvikling i fattige land. 

Til tross for økt anerkjennelse av behovet for ansvarlig finansiering har løsningsforslagene hittil vært langt fra tilfredsstillende. Et av hovedproblemene med de eksisterende retningslinjene er at ingen er forpliktet til å følge dem. En annen svakhet er innholdet i begrepet «ansvarlig finansiering». Blant långivere foregår debatten om ansvarlighet i stor grad innenfor rammene av OECDs (36) retningslinjer og Verdensbanken og IMFs rammeverk for bærekraftig gjeld. Dette rammeverket presenteres som den magiske løsningen for å unngå fremtidige gjeldskriser, men tar bare hensyn til landenes mulighet til å betale tilbake lånet. Forfatter av det europeiske gjeldsnettverket Eurodads charter for ansvarlig finansiering, Gail Hurley, mener at dette ikke er nok og at vi trenger et bedre, mer omfattende forslag til rammeverk.

Eurodads charter for ansvarlig finansiering er et forslag til hvilke prinsipper som bør ligge til grunn for en låneavtale. Målet med charteret er å skape internasjonale juridisk bindende standarder for både låntakere og långivere. Standardene er ment å sikre forutsigbarhet og rettferdighet for låntakere og långivere, og i tillegg beskytte innbyggerne og miljøet i utviklingsland. I charteret vektlegges særlig tekniske og juridiske forhold, menneskerettigheter og miljø, åpenhet og offentlig samtykke, og hva man skal gjøre ved vanskelighet eller uenighet ved tilbakebetaling. (Kilde: Eurodad-charteret og Gjeldsbrevet 1/2008)

Miljø
I en rapport fra Regnskogsfondet og dets internasjonale samarbeidspartnere får Verdensbanken krass kritikk for å bidra til ødeleggelser av regnskog og annen tropisk skog (37).

Deltakelse
Utarbeidelsen av landstrategier for fattigdomsreduksjon skal ifølge Verdensbanken og IMF foregå ved deltakende prosesser. Prosessen skal la landene selv definere sin egen utviklingsstrategi sammen med sivilsamfunnet. Men selv der gode og brede konsultasjoner holdes i den forbindelse, blir ikke innspillene reflektert i sluttproduktet (38). 

Illegitim gjeld
Banken har vært utsatt for press fra sivilsamfunn i forbindelse med ansvarlig utlån, og med norske midler utredet den en rapport om hvorvidt man kan kalle gjeld illegitim i 2007. Dette fulgte den opp ved å arrangere en rundbordskonferanse på gjeld og ansvarlig utlån i 2008. Her var forskere og sivilsamfunnsrepresentanter til stedet, i tillegg til Verdensbankens egne folk. Selv om bankens syn på illegitim gjeld er veldig konservativ er det i det minste en positiv utvikling at de har begynt å snakke om konseptet. 

Informasjon hentet fra rapporten "Norske interesser i de Internasjonale finansinstitusjonene".

Kilder:

  1. Verdensbankens nettsider www.worldbank.org (01.08.2009)
  2. St.prp. nr. 1 (2008-2009) - Statsbudsjettet 2009
  3. Verdensbankens nettsider www.worldbank.org (01.08.2009)
  4. Definert av FN som land med årlig inntekt per innbygger mellom $746 - $9,205. De utgjør knapt halve verdens befolkning og hjem til en tredjedel av de som lever på under $2 dagen
  5. En obligasjon er et rentebærende gjeldsbrev som sier at utsteder skylder innehaveren penger
  6. Bretton Woods Project: http://www.brettonwoodsproject.org/item.shtml?x=53... (01.10.2009)
  7. Definert av FN som land med en årlig inntekt per innbygger lavere enn $745
  8. Bretton Woods Project: http://www.brettonwoodsproject.org/art-563643 (15.12.2009)
  9. St.prp. nr. 71 (2007-2008) Om samtykke til at Norge deltar i den 15. kapitalpåfylling i Det internasjonale
    utviklingsfondet (IDA)
  10. Debt Sustainability Framework (DSF) ble fremforhandlet under den 14. forhandlingsrunden om påfylling av IDA. To hovedpunkter
    i denne tilnærmingen er at man i større grad må skreddersy bistanden til situasjonen i det enkelte land og at
    bistanden må gis på vilkår som ikke fører til en for stor gjeldsbyrde.
  11. Verdensbankens nettsider: www.worldbank.org (15.12.2009)
  12. Statemaster Encyclopedia: http://www.statemaster.com/encyclopedia/World-Bank (9.11.2009)
  13. Verdensbankens nettsider: www.worldbank.org (15.11.2009)
  14. ibid.
  15. Hole m.fl. 2005
  16. Bretton Woods Project: http://www.brettonwoodsproject.org/art-562649 (15.12.2009)
  17. Superbanken er en nettside om Verdensbanken som er utviklet av Utviklingsfondet: www.superbanken.no (11.11.2009)
  18. Hole m.fl. 2005.
  19. G24- en gruppe av 24 utviklingsland i verden som koordinerer sin posisjoner på internasjonal utvikling og finans for å sikreseg at deres interesser blir representert i forhandlinger om internasjonal pengepolitikk.
  20. Bretton Woods Project: http://www.brettonwoodsproject.org/art-565630 (15.12.0)
  21. På engelsk Development Committee (DC) eller The Joint Ministerial Committee of the Boards of Governors of the Bank and the Fund on the Transfer of Real Resources to Developing Countries
  22. Stortingsmelding 31 (2008-2009): Kredittmeldinga 2008. Kap. 6 Verksemda til Det internasjonale valutafondet 
  23. Stortingsmelding 35 (2003-2004) Felles kamp mot fattigdom - En helhetlig utviklingspolitikk
  24. Stortingsmelding 13 (2008-2009) Klima, konflikt og kapital - Norsk utviklingspolitikk i et endret handlingsrom
  25. Verdensbankens offisielle nettsider: www.worldbank.org (24.11.2009)
  26. Regjeringens nettsider: www.regjeringen.no/nb/dep/ud.html?id=833 (15.12.2009)
  27. Bistandsaktuelt 22.06.2009. Skarp helsekritikk avVerdensbanken. Av Marta Camilla Wright
  28. Regjeringens nettsider:  http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/dok/rapporter_....html?id=587022 
     (15.12.2009)
  29. Intervju Ingrid Glad, underdirektør i Utenriksdepartementets Bankseksjon (per e-post 04.08.2009)
  30. Regjeringens nettsider: http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/dok/rapporter_....html?id=587022 (15.12.2009)
  31. ibid.
  32. Hole m.fl. 2005
  33. Utviklingsfondets www.superbanken.no
  34. Intervju Ingrid Glad, underdirektør i Utenriksdepartements Bankseksjon (per e-post 04.08.2009)
  35. Hole m. fl. 2005. side 14. Egen oversettelse.
  36. Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) er en organisasjon av industriland.
  37. Rainforest Foundation m.fl.2005
  38. Action Aid 2004


Les også:

Facebook Twitter Email