IMF-skryt til Libya
For under to uker siden, i en gjennomgang av landets økonomi, applauderte IMFs styre Libya for den ”ambisiøse reformagendaen”, ønsket landets ” sterke makroøkonomi og fremgang i styrkingen av privat sektor” velkommen, og oppfordret myndighetene til å fortsette i denne lovende retningen. Dessverre unnlot IMF å sjekke om de ambisiøse reformene hadde støtte i folket.
En plakat som feirer at Gadhaffi har vært leder i Libya i 38 år (Green Square)
Libya er ikke et enestående tilfelle. Inntrykket av Det internasjonale pengefondet (IMF) er ikke særlig godt etter at fondet har gitt strålende kritikker til mange av landene som nå rystes av populære opprør. Tunisia ble i september i fjor hyllet for sine "omfattende strukturelle reformer" og "forsvarlige makroøkonomisk styring."
Bahrain fikk i desember ros for å ha en "gunstig kortsiktig tilnærming" etter at økonomien "klarte den globale krisen godt." Algeries "forsvarlige makroøkonomiske politikk" ble sagt å ha bidratt til å "bygge en solid finansiell posisjon med et svært lavt gjeldsnivå." Og i Kairo i april i fjor roste IMFs styremedlemmer myndighetenes håndtering av finanskrisen så vel som deres "sunne makroøkonomisk styring."
De makroøkonomiske tall og indikatorer som IMFs utsendingene undersøkt var ekte nok. Problemet er at IMF ganske enkelt ikke vurderte om reformer, strukturelle eller ikke, kunne opprettholdes i land styrt av diktatorer uten legitime demokratiske mandat. I fremtiden bør kanskje IMF legge til en ny avkrysningboks på sin liste over kriterier: demokratisk støtte.
Kilde: New York Times, “I.M.F. Reviews Praised Libya, Egypt and Other Nations” av Pierre Briancon og John Foley.
Foto: Tripoli, Libya - 38 Years of Qaddafi, av Quigibo