Kondisjonalitetspolitikk i Nord-Afrika
Når de arabiske landene nå skal bygge seg opp igjen kreves det store mengder økonomisk støtte. En god del av denne støtten er forventet å komme som lån med tilhørende kondisjonaliteter. Hvorfor er dette et problem?
Hva er kondisjonaliteter?
Før vi tar for oss dette spørsmålet er det greit å ha for seg hva kondisjonaliteter er. Enkelt forklart er kondisjonaliteter betingelser, eller krav, som et land må oppfylle for å få lån. Det kan være gode grunner til å stille slike krav, for eksempel for å hindre korrupsjon og å sørge for at pengene kommer befolkningen til gode. Det internasjonale pengefondet (IMF) og Verdensbankens krav har imidlertid blitt kritisert for å være mer ødeleggende enn til hjelp i mange tilfeller [1].
Egypt avslår IMF
Egypt takket i juni nei til lån fra IMF. Grunnen til dette var 5 konkrete krav som gikk på akkord med landets suverenitet, i følge General Sameh Sadeq som er medlem i Egypts militære overgangsråd [2]. Egypt har i stedet valgt å se på andre finansieringsmuligheter. Landet har blant annet akseptert tilbud om økonomisk støtte fra Saudi-Arabia og Qatar [3]. IMF har for ikke lenge siden reformert sine kondisjonaliteter, men allikevel var det ikke nok til at Egypt aksepterte dem.
Kondisjonaliteter før og nå?
Da IMF og Verdensbanken ble opprettet ble det ikke utarbeidet noe regelverk for kondisjonaliteter av medlemsstatene. I stedet ble det overlatt til styret i finansinstitusjonene å utforme en ønsket kondisjonalitetetspraksis. Etter hvert som institusjonene utviklet seg ble det knyttet stadig flere kondisjonaliteter til lån fra Verdensbanken og IMF. Etter at IMFs kondisjonaliteter ble reformert i 2009 har det vært hevdet at det nå er knyttet færre kondisjonaliteter til lånene fra IMF og Verdensbanken. Dette kan imidlertid problematiseres.
Økonomiprofessor fra University of Surrey, Graham Bird, hevder at kondisjonaliteter må ses på fra tre vinkler: Dybde, bredde og antall. Selv om en kan argumentere for at det i dag er knyttet færre krav til IMF-lån, betyr ikke dette at kravenes omfanget har blitt mindre. Et enkelt krav som går dypere (mer detaljstyring) og bredere (omfatter flere områder), kan begrense et lands styringsinstanser mer enn et større antall overfladiske krav [4].
Sivilsamfunn reagerer
Det er med dette i bakhodet at sivilsamfunn verden over reagerer på at IMF og Verdensbanken skal tillegge overgangsrådene kondisjonaliteter. For det første er ikke overgangsrådene demokratisk valgte organer og burde derfor ikke ha myndighet eller mulighet til å sette sterke begrensninger på fremtidige regjeringer. For det andre kan kondisjonalitetene i seg selv være mer til skade enn til nytte. Ingen land er like, og ulike tilfeller krever ulike løsninger. I følge arabiske sivilsamfunnsgrupper trenger disse landene først og fremst økonomisk hjelp til å komme seg på fote igjen, uten begrensende kondisjonaliteter.
Må Egypt krype tilbake til IMF?
For å komme tilbake til Egypt: Det kan dessverre se ut til at landet likevel kan bli nødt til å ta imot lån fra IMF. Dette skyldes den vanskeligstilte økonomiske situasjonen landet er i. Det er liten tvil om at Egypt har problemer på flere fronter. Landet kan derfor risikere å bli påtvunget IMF-kondisjonalitet for å klare å betjene lån fra en tid der Hosni Mubarak regjerte. IMF og den nå avgåtte finansministeren i Egypt hevder imidlertid at disse nye lånene skal komme uten kondisjonaliteter[5]. Hvorvidt de egyptiske lederne faktisk klarer å stå imot presset fra de internasjonale finansinstitusjonene og kreve større frihet i forhandlingene vil tiden vise.
[1] http://www.cepr.net/documents/publications/imf-200...
[2] http://ipsnews.net/news.asp?idnews=56304
[3] http://www.guardian.co.uk/global-development/2011/...
[4] http://www.relooney.info/0_New_5922.pdf
[5] http://www.bloomberg.com/news/2011-10-09/egypt-may...
Bilde: Nick Bygon
Artikkelen stod på trykk i Gjeldsbrevet 2. utgave 2011