Et eksempel til etterfølgelse
Forrige uke ble det valgt en ny leder av Den europeiske banken for gjenoppbygging og utvikling (EBRD). Denne valgprosessen har hevet nivået på åpne, gjennomsiktige og merittbaserte ledervalgsprosser i de internasjonale finansinstitusjonene, skriver Owen Barder fra Center for Global Development. Verdensbanken og IMF har noe å lære.
Britiske Sir Suma Chakrabarti, ble president for Den europeiske bank for gjenoppbygning og utvikling i 2012, her på G8-møte i London 2013.
Som i de andre internasjonale finansinstitusjonene (IFI), har ledervalgsprosessen i EBRD tradisjonelt vært preget av bakromsforhandlinger mellom visse land. Mens USA tradisjonelt har fått utpeke Verdensbankens president og Europa IMFs, er det Frankrike og Tyskland som tradisjonelt har fått bestemme hvem som skal lede EBRD.
Nasjonale konflikter førte til internasjonal suksess
Den sittende presidenten, tyske Thomas Mirow, ville egentlig fornye perioden sin. På grunn av interne forhold i Tyskland, støttet ikke tyskerne en ny periode for Mirow, til tross for at det er bred enighet om at han har gjort en god jobb. Samtidig, hadde heller ikke den franske kandidaten, Philippe de Fontaine Vive, full støtte hjemmefra. Da skjedde det historiske: Styremedlemmene (guvernørene) i EBRD fikk for første gang et reelt valg.
Plutselig fikk reglene for ledervalg noe å si. I EBRD praktiseres såkalt ”double majority voting”. Det vil si at for at en president skal bli valgt må han ha flertall både fra de medlemmene som har de største kvotene i banken (USA, Frankrike, Tyskland, Italia, Japan og Storbritannia) og minst halvparten av stemmene til de 65 styrerepresentantene. Slik får alle land en stemme. Fem kandidater ble nominert og styremedlemmene stemte anonymt. De minst populære kandidatene ble eliminert, til britiske Sir Suma Chakrabarti til slutt vant flertall i begge kretsene.
Så hva kan Verdensbanken og IMF lære?
- Det må være mulig å velge blant kandidater. I IMFs forrige valg var det kun to kandidater, og i Verdensbankens tre.
- Kandidatene bør få mulighet til å uttale hva deres posisjoner er offentlig. TV-intervjuer kan være et nyttig virkemiddel. 4 av 5 kandidater stilte til TV-intervju i regi av Center for Global Development før valget i EBRD.
- Anonym avstemning er viktig. Slik vil ikke land kunne inngå hemmelige diplomatiske avtaler om hvem de skal stemme på, ettersom ingen vil kunne etterprøve det.
- Kandidatene burde få mulighet til å svare på det styremedlemmene lurer på. EBRD-styret intervjuet alle kandidatene i 45 minutt hver. Flere har siden sagt at det var på grunnlag av intervjuene at de avga sin endelige stemme.
- ”Double majority voting” er noe IMF og Verdensbanken også burde innføre, slik at enkeltland også skal kunne avgi sin stemme direkte, ikke bare gjennom styrerepresentanten. Dette har SLUG, og andre, kjempet for.
Chakrabarti leder en fornyet bank
Chakrabarti tar over lederstillingen i EBRD i en tid der banken er i fornyelse. EBRD er den nyeste multilaterale banken vi har. Den ble etablert i 1991, etter kommunismens fall, for å bidra med å utvikle markedsøkonomier i Sentral- og Øst-Europa. Banken har et unikt og eksplisitt mandat til å assistere land som har forpliktet seg til å utvikle et demokratisk flerpartisystem.
Ettersom mange tidligere kommuniststater i Europa nå har taklet overgangen til demokrati, begynte mange å stille spørsmål ved nytten av EBRDs eksistens. I kjølvannet av den arabiske våren har imidlertid banken igjen funnet sin rolle: Over de neste tre årene forventes banken å låne ut ca 2.5 milliarder euro til nye låntakere som Tunisia, Egypt, Marokko og Jordan.
Les mer:
EBRD Raises the Bar for International Appointments (Center for Global Development)
Nok en amerikansk leder av Verdensbanken (SLUG)