Fortsatt svake analyser av gjeldsbærekraft

Ved første øyekast ser endringene i det såkalte "Debt Sustainability Framework" gode ut. Grensen for hva som anses som bærekraftig gjeld er justert ca 10% nedover slik at det skal bli lettere å forutse gjeldskriser. Videre åpnes det for å ta inn ekstern privat gjeld i rammeverket så langt det er mulig. Dette er svært viktig og bra fordi privat gjeld stadig utgjør en større del av gjeldsbyrden til utviklingsland. Det finnes imidlertid begrenset informasjon om slik gjeld, og det redegjøres ikke for hvordan man skal få tak i informasjonen. 

Svake risikoanalyser

Til tross for noen forbedringer stiller vi i SLUG oss likevel kritiske til dette rammeverket. For det første, viser Verdensbankens egne tall at rammeverket konsekvent undervurderer risikoen for at land havner i gjeldsuføre. For det andre, vurderes ikke statens mulighet for å investere i innbyggernes menneskerettigheter, som utdanning og helse, som en del av bærekraftsanalysen. For det tredje finnes det ingen vurdering av hvor lånene kommer fra, eller hva de har gått til. For å forsikre om at utlånere opptrer ansvarlig bør det fokuseres på kvaliteten til lånene (hva de gikk til og på hvilke betingelser) så vel som størrelsen.

Det er også beklagelig at Verdensbanken og IMF nå har vedtatt å analysere gjeldsbærekraft kun hvert tredje år. Ekstra analyser vil bare gjennomføres viss det er grunn til å tro at risikoanalysen bør oppdateres. Men hvordan skal de vite om det er grunn til å oppdatere den, om de ikke gjennomfører en analyse?

Gode intensjoner, dårlige resultater

Rammeverket for å analysere gjeldsbærekraft ble implementert i 2005 for å sikre at land som fikk gjeldsslette gjennom gjeldssletteinitiativene for fattige gjeldstyngede land (HIPC og MDRI) ikke ville havne i nye gjeldskriser. Rammeverket skulle brukes av kreditorer for å avgjøre om land skulle få bistand eller lån, avhengig av hvor mye gjeld landet hadde fra før, sammenlignet med forventet inntekt og vekst. Land som ikke hadde bærekraftige gjeldsbyrder ble merket med "rødt lys": altså ble det ansett som risikabelt å gi dem mer lån.

Dessverre er ikke analysene gode nok og det er heller ikke slik at IMF følger trafikkreglene de selv har laget: Omtrent halvparten av alle nye utlån til HIPC-land i 2008 og 2009 gikk til land som var merket med "rødt lys", altså land med gjeldsbyrder som ikke er bærekraftige. Nå melder IMF at 1/4 av alle HIPC-land er i fare for å havne i nye gjeldskriser (les Varsellampene blinker).

Uheldig rolleblanding

Det er også kritikkverdig at det fortsatt er Verdensbanken og IMF som står for analyse av bærekraftig gjeld, ettersom de også har interesse av å låne ut penger. Denne uheldige rolleblandingen kan unngås ved å få et uavhengig organ til å gjennomføre analysen isteden.

Gjeldsbærekraft analyseres ved å måle forventet vekst og inntekt, over gjeld. Utrolig nok, har Verdensbanken og IMF sluppet unna med å holde metodologien for hvordan de måler (og ofte overvurderer) forventet vekst og inntekt hemmelig. At det er kreditorinstitusjoner som måler bærekraftig gjeld er kritikkverdig nok i seg selv, men hadde analysene blitt gjennomført på en åpen og ryddig måte ville de hatt mer troverdighet.

Kritisk IMF-rapport fremmet endringer

Endringene ri analysen av gjeldsbærekraft kom etter en IMF-rapport i fjor høst krevde forbedret analyse av bærekraftig gjeld. I rapporten argumenteres det for at fondet burde latt varsellampene gå av på et mye tidligere tidspunkt når de analyserte Hellas sin statsgjeld. Isteden ha gjeldskrisen blitt så alvorlig at den nå setter eurosonen i fare. Hellas trekkes også fram som et eksempel på IMFs urealistiske prognoser: I 2007 forutså IMF at gjelda til Hellas ville nå 98% av BNP, i verste fall. I 2010 steg imidlertid gjelda som andel av BNP opp til 142%.

Last ned rapporten om bærekraftsanalyse Verdensbanken forberedte for styret i banken og fondet og som ble vedtatt uten endringer her.
Les om gjennomgangen av rammeverket på Verdensbankens nettsider.