IMFs gullprofitt går til lavrentelån

I mars i år avgjorde IMF at $1.1 milliard av overskuddet fra gullsalget i 2010 skulle gå til å finansiere nullrentelån for lavinntektsland (les Gullet går til nye utlån). 28. september bestemte fondets styre at det samme skal gjøres med de resterende $ 2.7 milliardene.

Lavrentelån med lang betalingstid for lavinntektsland har vært en del av en større finansieringspakke som kom i 2009 – som er ment å hjelpe fattige land gjennom krisetidene (les IMF gir rentepause). På slutten av 2011 hadde 18 IMF-land hatt nytte av rentefritaket som gis til lavinntektsland under lånevinduet Poverty Reduction and Growth Trust (PRGT).

Mange utviklingsland har behov for økt finansiering nå som vi står overfor en ny global økonomisk nedgangstid. De fleste har tært på buffrene sine i kjølvannet av finanskrisa i 2008 og trenger nå støtte for å takle konsekvensene av eurokrisa. IMF er en viktig finansieringskilde for utviklingsland og det har vekket bekymringer hos mange at det har vært usikkerhet rundt hvordan PRGT skal finansieres etter 2014. Nå er det problemet løst.

Fondet må sikre ansvarlig utlånspraksis
Aviser verden over hyllet IMF-styrets avgjørelse om å kanalisere midlene fra gullprofitt til lavinntektsland. Men det er viktig å merke seg at 1/3 av lavinntektsland er i fare for å havne i nye gjeldskriser ifølge IMF (se Varsellampene blinker). Det er derfor viktig at lånene gis på en ansvarlig måte. Dessverre viser gjennomganger fra tidligere i år at IMFs analyser av gjeldsbærekraft fortsatt er svake. SLUG har tidligere spilt inn til fondet at det burde gi lån i tråd med FNs retningslinjer for ansvarlig utlån. IMF har fortsatt en lang vei å gå før dette er tilfellet.

SLUG mener det også må fokuseres på hvordan utviklingsland skal kunne komme seg ut av avhengigheten av IMF-lån. IMF ble etablert for å gi kortsiktig finansiering i krisetider, ikke langsiktige utviklingslån. Dessuten knyttes det ofte skadelige kondisjonaliteter til IMF-programmer som verken bidrar til vekst eller fattigdomsbekjempelse.

I 2011 hadde SLUG, sammen med 40 andre organisasjoner, en kampanje rettet mot fondet for å at overskuddet skulle gå til gjeldsslette (se Gull og grønne skoger i IMF). Dessverre fikk vi ikke gjennomslag for det (se Gjeldsslette får ikke gullet).

Ny finansieringsmodell
En del av vedtaket gikk ut på at de ferske milliardene skal settes inn i et fond. Dette fondet vil kunne finansiere lån til lavinntektsland på en bærekraftig måte, uten påfylling fra donorer. Selv om dette er en fin tanke er modellen problematisk på flere måter. For det første vil det være vanskelig for donorer å fylle på fondet i tider der renten er lav og det er vanskelig for fondet å generere profitt. Dermed vil finansieringen sannsynligvis være på sitt laveste i nedgangstider, da utviklingsland flest trenger finansiering mest. For det andre gir denne modellen donorer lite rom for å påvirke hvordan IMF gir utlån, for eksempel ved å øremerke midler til visse utlånsvinduer eller stille krav om rerform av kondisjonalitet.

Avgjørelsen har tatt tid
Det har tatt lang tid å avgjøre hva overskuddet fra gullsalget skal gå til, fordi det er en del av pengefondets generelle ressurser som er tilgjengelige for alle medlemmer. Å kanalisere disse midlene til PRGT må nødvendigvis involvere å først fordele beløpet på alle fondets medlemsland basert på kvotefordelingen, og så må hvert medlemsland frivillig kanalisere pengene tilbake til IMF. Først når alle medlemslandene har gitt troverdige signaler om at de vil overføre minst 90% tilbake til fondet så vil utbetalingen skje.

Så langt har 87% av den første milliarden blitt overført tilbake til fondet. Når 90% er overført, vil fondet kunne begynne å låne ut midlene.

Les mer:

IMFs pressemelding.

Jubilee Debt Campaign UKs pressemelding.

Internasjonale finansinstitusjoner

Norske interesser i internasjonale finansinstitusjoner (rapport)

Foto: Simone D. McCourtie/WorldBank