SLUG krever tydeligere norsk IMF-politikk

Revidert Nasjonalbudsjett 2012 (Meld. St. 2 (2011-2012))

IMF og lavinntektsland
IMF kan spille en viktig rolle som utlåner til lavinntektsland. IMF og Verdensbanken har også gjort midler tilgjengelig for utviklingsland gjennom gjeldsslette. Vi understreket at disse gjeldssletteinitativene ikke har vært tilstrekkelige, og at 1/4 av landene som fikk gjeldsslette igjen er i fare for å havne i nye gjeldskriser. Samtidig understreket vi at vi deler bekymringene land utenfor Europa har for at IMFs fokus på Europa skal gå ut over institusjonens evne til å ivareta resten av medlemskretsen. Over 40% av IMFs medlemsland er lavinntektsland, men når gjeldssletteproblematikk diskuteres, er det kun regionale forslag som vurderes, altså løsninger som kun skal gjelde for eurosonen.

Vi oppfordret Finanskomiteen til å

• be regjeringen understreke i internasjonale fora at det er behov for en ny, global gjeldsslettemekanisme, som ikke ligger under de internasjonale finansinstitusjonene.

Valg av ny IMF-leder
Meldingen omtaler fjorårets ledervalg der den franske ministeren Christine Lagarde ble valgt som ny leder av IMF 5. juli 2011, to måneder etter at IMF hadde innført nye retningslinjer for ledervalg. Likevel var prosessen verken åpen, rettferdig eller spesielt fokusert på meritter. Vi understreket på høringen på Stortinget at IMFs leder bør representere alle medlemslandene og bør velges gjennom såkalt ”double majority voting”, slik at hvert land får avgi sin stemme, i tillegg til stemmen de avgir gjennom styrerepresentantene.

Vi oppfordret Finanskomiteen til å

• be regjeringen ta initiativ overfor IMF for å sikre bedre rutiner i ledervalgprosessen.

Bruk av overskuddinntektene fra IMFs gullsalg
Vi informerte også om at det nå har det blitt bestemt at 1 milliard dollar av profitten fra gullsalget skal gå til utlånsvinduet til lavinntektsland (se Gullet går til nye utlån). Dette vinduet består av både kortsiktige og langsiktige utlånsprogram. Vi understreket at det er bra at Norge i dag kun gir midler til de kortsiktige utlånsvinduene.

IMF er ikke, og bør ikke ta sikte på å bli, en langsiktig utlåner. IMF er ment å være et fond som gjør midler tilgjengelig når medlemslandene er i krise og trenger midler raskt. I revidert nasjonalbudsjett ber Regjeringen Stortinget om fullmakt til å gi IMF tilsagn om Norges andel av profitten fra gullsalget, på ca 50 millioner kroner, over bistandsbudsjettet.

Vi oppfordret Finanskomiteen til å

• foreslå at Stortinget godtar denne forespørselen, med det forbehold om at pengene kun kanaliseres til de kortsiktige utlånsvinduene. Samtidig understreket vi at regjeringen bør ta opp med IMF at låntakerlandene må ha handlingsrom til å drive motkonjunkturpolitikk, og at strukturkondisjonalitet ikke skal knyttes til utlån.
• be regjeringen jobbe for at resten av profitten fra gullsalget skal gå til IMFs gjeldsslettefond.

Vi gjorde også Finanskomiteen oppmerksom på at IMFs rammeverk for gjeldsbærekraft, Debt Sustainability Framework (DSF), er utilstrekkelig. Vi understreket at vi mener det er bra at IMF gjorde noen endringer i rammeverket tidligere i år, som blant annet innebar en nedjustering av grensen for hva som anses som bærekraftig gjeld, slik at det skal bli lettere å forutse gjeldskriser. Men det er fortsatt store mangler ved rammeverket, som for eksempel at det kun tar for seg staters betalingsevne, og ikke deres mulighet til å investere i egen utvikling og innbyggernes utdanning og helse. I tillegg viser det seg at IMF selv ikke følger sitt eget rammeverk (les Fortsatt svake bærekraftsanalyser).

Vi oppfordret Finanskomiteen til å

• be regjeringen fremme reform av DSF i Verdensbankens og IMFs styre, og
• be regjeringen sikre at IMF gir utlån i tråd med Prinsippene for ansvarlig utlån og låneopptak, som ble lansert i FN i vår, og som ble finansiert av Norge.