SLUG spiller inn til norsk IMF-politikk

Last ned høringsinnspillet her og se videoen av høringsrunden her (SLUG er først). 

Stortingsmeldingen anerkjenner også at mange lavinntektsland nå opplever økte budsjettunderskudd og offentlige gjeldsbyrder større enn før krisa brøt ut. IMF melder at en tredjedel av lavinntektsland er i fare for å havne i nye gjeldskriser. Dette er bekymringsfullt ettersom HIPC-initiativet avsluttes i 2014 og det ikke finnes noe rammeverk som kan erstatte det.

Regjeringen har satt som mål å arbeide for internasjonale gjeldsslettemekanismer for behandling av illegitim gjeld. Med europeiske land i krise, har nye gjeldsslettemekanismer kommet på den internasjonale agendaen, og vi er bekymret for at neste mekanisme også vil ligge under IMF. Nye måter å slette gjeld på er i dag mer aktuelt enn noen gang, og verdenssamfunnet har nå en sjanse til å sette sammen et nytt og solid gjeldssletteinitiativ.

På høringen oppfordret SLUG derfor Finanskomiteen til å oppfordre regjeringen til å øke innsatsen for arbeidet for en ny, global gjeldsslettemekanisme, som ikke ligger under IMF.

​IMF overstyrer fortsatt låntakerne

IMF har utvidet sin utlånskapasitet til lavinntektsland gjennom Poverty Reduction and Growth Facility (PRGT), som gir rentefrie lån til lavinntektsland. Rentefritaket ble forlenget i fjor og i Revidert Nasjonalbudsjett fastslås det at Norge skal overføre ca. 180 millioner kroner fra bistandsbudsjettet til IMF for å finansiere slike utlån. I lys av dette er IMFs lånebetingelser av stor betydning for utviklingsland.

I motsetning til hva som presenteres i meldingen er det ikke slik at lånevilkårene har blitt ” tilpasset behovene i det enkelte land”. Til tross for at dette skrives i sammendraget av fondets gjennomgang får man et helt annet bilde om man tar en titt på bakgrunnsdokumentene som gjennomgangen bygger på. Undersøkelser fra bakgrunnsdokumentene viser at utkastene til de fleste IMF-program blir skrevet av IMF-ansatte, og ikke av myndighetene i låntakerlandene.

I tillegg skrives det i sammendraget at PRGT-program i det store og det hele har vært positive for låntakerlandene. Bakgrunnsdokument nr. 1 viser imidlertid at det ikke er noe belegg for å konkludere med dette. Dokumentet viser at det er umulig å fastslå hva de makroøkonomiske og sosiale konsekvensene av IMF-program faktisk er, til tross for grundig forskning på området. Den eneste tydelige positive makroøkonomiske effekten man kan observere er at gjeldsbyrdene til en rekke land har gått ned, og dette er en direkte effekt av gjeldssletteinitiativet for fattige gjeldstyngende land (HIPC).

Gjennomgangen kommer med noen positive anbefalinger, blant annet at IMF bør jobbe for:

• Sterkere nasjonalt eierskap til PRGT-programmene
• At alternativer til IMFs standardoppskrift presenteres og diskuteres når betingelser for lån skal fastsettes
• At IMF-ansatte tar mer hensyn til betydningen av arbeidsplasser og inkluderende vekst i sine låneprogrammer
• At IMFs gjeldsanalyser styrkes
• Sterkere analyser av de sosiale konsekvensene av IMF-program.

SLUG ba derfor Finanskomiteen be regjeringen jobbe for at IMF følger opp disse anbefalingene.

Les IMFs gjennomgang.