Gjeld og vekst - Finnes det en magisk grense?

Økonomene Rogoff og Reinhart skapte mye debatt etter de i en rekke utgivelser har hevdet at gjeld over 90% av BNP har skadelige konsekvenser for økonomisk vekst. Rogoff og Reinhart’s resultater har blitt kritisert for metodiske feil og for ikke å ta høyde for at lav vekst kan føre til høyere gjeldsbyrder (og ikke bare omvendt), samt at de ikke tar høyde for hvordan andre faktorer kan påvirke forholdet mellom gjeld og vekst. Rogoff og Reinhart’s studier fikk stor politisk betydning, ettersom man i Europa tolket resultatene som bevis på at høye gjeldsbyrder måtte reduseres, og at sparetiltak og kutt i offentlige utgifter var nødvendig for å redusere gjeldsnivået og komme ut av krisen. Ironisk nok er de offentlige gjeldsbyrdene i Europa nå høyere enn før krisen, ettersom det som i utgangspunktet var privat gjeld har blitt offentlig gjeld etter at mange stater reddet private banker.

IMF har nå kommet med en ny rapport som viser at hvis man ser på tallene over lengre tidsperioder er det ingen klar sammenheng som viser at høy gjeld/BNP skader økonomisk vekst, og ingen klar terskel slik som Rogoff og Reinhart har hevdet. De viser at Rogoff og Reinhart’s resultater stemmer over korte tidsperioder og at høye gjeldsbyrder kan gi mer ustabil vekst, men at om man undersøker dataene mer grundig er det vanskelig å påvise noen kausal sammenheng mellom høye gjeldsbyrder og lavere økonomisk vekst.

IMF konkluderer med at vekstutsiktene avhenger mer av hvordan gjeldsbyrden utvikler seg over tid enn av hvor stor gjeldsbyrden er. De viser at land som har høye gjeldsbyrder, men som reduserer denne på sikt vokser like fort som land med lavere gjeldsbyrder.

Debatten om hvordan gjeldsnivået påvirker økonomisk vekst er viktig for både utviklingsland og land i Nord. Men hva med spørsmålet om hvordan gjeldens karakter påvirker økonomisk vekst? For eksempel er det sannsynlig at et lån som er tatt opp til å bygge ut viktig infrastruktur i et utviklingsland har større potensiale til å bidra til økt økonomisk vekst og positiv utvikling, enn et lån som er tatt opp for å betale for utgifter til militære formål. I 2013 ga Storbritannia et lån til Pakistan for å kunne kjøpe militærutstyr fra nettopp Storbritannia, på tross av at Pakistan har så store gjeldsproblemer at de har fått kriselån fra IMF. Gjeldens legitimitet og karakter må derfor også vurderes når man diskuterer hvilket gjeldsnivå som er bærekraftig, og hvordan et høyt gjeldsnivå påvirker økonomisk vekst.

Les hele IMF's rapport "Debt and Growth: Is there a Magic Threshold" her.