Ønsker gjeldsslette for ebola-rammede land

Artikkelen er skrevet at Lisbet Jære i Bistandsaktuelt 03.12.2014

USAs finansminister har oppfordret IMF til å gi 100 millioner dollar i gjeldsslette til ebola-rammede land. Norske bistandsorganisasjoner mener regjeringen bør støtte forslaget.

De ebola-rammede landene Sierra Leone, Liberia og Guinea vil til sammen betale 100 millioner dollar i gjeldsnedbetaling i 2014, ifølge Det internasjonale pengeforndet (IMF). Torsdag sendte Kirkens Nødhjelp, Plan Norge og SLUG brev til finansminister Siv Jensen der de ba Norge om å støtte USAs forslag om å gi gjeldsslette gjennom IMF.

- Ebola har lammet store deler av samfunnsutviklingen i de rammede landene, blant annet barns utdanning. Når krisen er over, må pengene brukes på å bygge opp igjen grunnleggende tjenester, ikke på å betjene lån, sier Olaf Thommessen, generalsekretær i Plan.

Overrasket over USA

Forslaget fra USAs finansminister om å gi 100 millioner dollar i gjeldsslette kom 11. november. IMF har enda ikke svart på oppfordringen som først må behandles av IMFs styre.

– Vi ble positivt overrasket over at USA kom på banen med forslag om gjeldsslette. Et nettverk av organisasjoner, Jubilee USA, har jobbet hardt opp mot dette, sier Kjetil Abildsnes, seniorrådgiver i Kirkens Nødhjelp.

Verdens rikeste land i G-20 tok opp forslaget fra USA under toppmøtet i Brisbane i midten av november. De gikk enda lenger, og ba IMF om 300 millioner dollar i støtte gjennom lån, gjeldsslette og bistand til landene rammet av ebola. Men det er uklart hvor pengene skal komme fra. Det er også uklart hvor mye G20 tenker skal gis i lån, og hvor stor andel bistand og gjeldsslette skal utgjøre.

 IMF er en rik institusjon og har råd til å innfri G-20s krav på 300 millioner dollar i bistand og gjeldsslette. Det er stor forskjell på gjeldsslette og nye lån, og vi håper IMF vil bistå de Ebola-rammede landene kampen mot epidemien uten å legge flere lån til de allerede store gjeldsbyrdene deres, sier Gina Ekholt, daglig leder i SLUG – Nettverk for rettferdig gjeldspolitikk

IMFs katastrofefond bør styrkes

USA foreslår at gjeldssletten skal gis gjennom IMFs krisefond som ble etablert i 2010 etter jordskjelvet på Haiti. Men fondet er bare på 150 millioner amerikanske dollar. I brevet til finansminister Jensen oppfordrer organisasjonene regjeringen å be IMF om å bruke deler av det store overskuddet de har hatt de siste årene til å styrke katastrofefondet. Siden Ebola-krisen begynte har IMF gitt 124 millioner dollar i nye lån til Sierra Leone, Liberia og Guinea for å håndtere krisen

– Vi kan ikke tillate at fattige, kriserammede land må ta opp lån for å redde liv. Når slike katastrofer oppstår må staten kunne bruke penger på å ta seg av befolkningen, og ikke betjene lån, sier Abildsnes.

Norge hadde per oktober gitt 329 millioner kroner i støtte til bekjempelse av ebola, utenriksminister Børge Brende har oppfordret til raskere handling fra det internasjonale samfunnet.

– Det er intuitivt feil at et land må betjene gjeld og ta opp nye lån i en slik situasjon. Det må sikres at de ikke havner i en ny gjeldskrise på grunn av Ebola-epidemien, sier Abildsnes.

Nedskjæring i helsebudsjetter

I ly av ebola-epidemien har det også kommet fram gammel kritikk av strukturtilpasningsprogrammene til Verdensbanken og IMF på 80- og 90-tallet. Fattige land som mottok støtte ble tvunget til å skjære ned på helse og utdanning for å begrense offentlige utgifter.

Guineas president Alpha Condé ble ifølge nyhetsbyrået AFP svært overrasket da presidenten i IMP, Christine Lagarde, oppfordret landet til å høyne de offentlige utgiftene for å bekjempe ebola.

Lagarde skal ha innrømmet at økte offentlige utgifter ikke er noe IMF vanligvis støtter, men at det er bra i tilfeller der pengene går til å kurere mennesker. Ifølge AFP skal hun også ha sagt at strukturtilpasninger var før hennes tid, og ikke noe IMF lenger holdt på med.

– Helsesystemene i Vest-Afrika har lenge lidd under IMFs betingelser om innstramminger. Det er fint å se at Lagarde oppfordrer til en annen politikk, forhåpentligvis er dette tegn på nye tider, sier Ekholt.

Professor i politisk økonomi David Stuckler fra Oxford har funnet at helseutgiftene til IMF-programland vokste bare halvparten så mye som andre land i perioden 1996-2006.

Andre mener Verdensbanken og IMF har spilt en minimal rolle i at helsesektoren er så svak i landene rammet av Ebola, og at hovedårsakene er svakt og korrupt styresett, og borgerkriger.

Artikkelen ble publisert av Bistandsaktuelt 03.12.2014