Argentinas retur til IMF (Klassekampen)
Forrige uke ba Argentina om 30 milliarder dollar fra IMF, noe som har vakt stor oppsikt både blant befolkningen og investorene. IMF ble beskyldt for å ha forverret landets økonomiske krise på 2000-tallet, med sine krav til reformer og innstramminger. Er returen til IMF et tegn på at de turbulente tidene ennå ikke er over for Argentina?
Markedsorientert politikk
Etter at Argentina hadde vært utestengt fra det internasjonale markedet i nesten 15 år, gikk Mauricio Macri til valg på å reformere landets økonomi i 2015. Ikke lenge etter seieren inngikk Macri et forlik med en gruppe gribbefond som hadde saksøkt landet flere år tidligere. Fondene hadde kjøpt opp statsgjeld til spotpris etter krisen i 2001 og Macris forlik sørget for mangedobbel fortjeneste.
Argentina har siden tatt opp en rekke lån på det internasjonale markedet og har blant annet utstedt statsobligasjoner i dollar i flere runder. Investorene, som flokket til Argentina, kunne kose seg med renter på 8 %. Macris forespørsel til IMF skal i følge ham selv bidra til å ordne opp i midlertidige likviditetsproblemer og er det billigste finansieringsalternativet landet har. Til tross for forsikringen om at det ikke er snakk om et betalingsproblem har samtalene med IMF sendt signaler til landets investorer, som allerede har begynt å frykte en ny krise.
Dyrere lån
Argentina sliter med inflasjon og investorer har flyktet landet de siste månedene. Pesoen har tapt seg med en fjerdedel den siste måneden. Oppjusteringer av den amerikanske renta og en sterk dollar hjelper ikke på - de utestående lånene blir stadig dyrere å betjene.
Argentina føyer seg med det inn i en rekke av land som nå sliter med gjeldsproblemer. Mange land som har utestående gjeld i utenlandsk valuta sliter med å betjene lånene på grunn av dårlige vekslingskurser, økende renter og lave råvarepriser.
De siste fem årene har antallet lavinntektsland som har alvorlige gjeldsproblemer doblet seg. De neste årene vil vi trolig se en ny bølge av gjeldskriser og som Argentinas forrige krise viste er det ingen "quick fix" for land i krise. Til tross for at det nå ropes varsko over hele linja er den politiske viljen til å framforhandle multilaterale løsninger ekstremt lav.
Vellykket reform?
Foreløpig har ikke Argentinas situasjon ført til en uttalt gjeldskrise, men det gjenstår nå å se om Macris økonomiske reformer vil sørge for at situasjonen roer seg eller om IMF-frierier fører til et 2001-deja-vu. Det er ennå uklart hvorvidt IMF kommer Argentina til unnsetning og hvilken pris landet i så fall må betale i form av kondisjonaliteter. Det eneste som er sikkert er at politisk uro, investorflukt, inflasjon og store gjeldsbyrder ikke gjør Macris planer til en dans på roser.