SLUG på IMF og Verdensbankens årsmøter

Rammene for årsmøtene var stor risiko i global økonomi, økende sosiale problemer i mange land og klimakrisa. Nye estimater om lavere økonomisk vekst enn først antatt bidro spesielt til en urolig stemning.

I løpet av en uke deltok SLUG på en rekke seminarer for å høre ulike synspunkter. I tillegg arrangerte vi panel-debatt og hadde flere møter med styrerepresentantene i IMF og Verdensbanken, og med internasjonale kollegaer. Vi benyttet også sjansen til å delta på et rundebord hos Institute of International Finance (IIF), for å sjekke fremgangen på deres åpenhetsprinsipper.

Passive institusjoner

Den generelle oppfatning blant sivilsamfunnsrepresentanter er at IMF og Verdensbanken ikke gjør det som må til for å møte økonomisk usikkerhet og enorme gjeldsbyrder i både lav- og mellominntektsland. Verden står overfor en bølge med gjeldskriser, mens tilstrekkelige tiltak for å møte og for å prøve å unngå slike kriser uteblir.

En mye diskutert utfordring for IMF var forholdet mellom fortsatt krav om sparepolitikk, mens situasjonen for befolkningen i mange land som Ecuador, Argentina, Egypt og andre land har blitt stadig verre. Budskapet fra sivilsamfunnet var at kostnadene ved IMFs anbefalte strukturelle endringer i for stor grad faller på de fattigste. Under årsmøtene lanserte internasjonalt sivilsamfunn derfor en erklæring om disse forholdene i Ecuador, Haiti og Argentina.

På Verdensbankens side er et av de mest omstridte temaene fortsatt satsingen på privat sektor. David Malpass, som har ledet Banken siden april, er tydelig på at han kommer til å fortsette å fremme agendaen Maximizing Finance for Development, der mobilisering av privat kapital er det sentrale elementet. Dette blir blant annet pekt på som løsningen på flere klimautfordringer.

Mange i sivilsamfunnet er enige at det trengs privat kapital for å nå bærekraftsmålene, men de fleste er skeptiske til den ukritiske satsingen på å bruke offentlige midler til å mobilisere privat kapital. Flere rapporter de siste årene har vist at offentlig-private samarbeid (OPS) ofte leverer dårlige resultater, sliter med å nå de mest marginaliserte, og i noen tilfeller påfører det offentlige økte kostnader. I tillegg vil en større rolle for finanssektoren føre til økt risiko og sårbarhet i utviklingsfinansiering, all den tid denne sektoren er underregulert.

Off-the record-møter

Under årsmøtene hadde vi lukkede møter med styrerepresentantene for nordisk-baltisk gruppe – som Norge er en del av – og deltok på tilsvarende møter med de europeiske representantene. I tillegg hadde vi møte med Mark Flanagan, IMFs gjeldssjef.

På møtet med vår Verdensbanken-representant Geir Haarde tok vi opp OPS og klima. SLUG mener at Verdensbanken må bli en mye tydeligere standardsetter på at OPS ikke skal bidra til skjulte gjeldsbyrder, i form av for eksempel offentlige garantier for lån som holdes utenfor budsjettet. I tillegg er det altfor ofte dårlige og lite gjennomsiktige kontrakter i slike samarbeid, som i verste fall får store konsekvenser for bærekraften til disse prosjektene. På klimafronten tok vi opp at Verdensbanken bør jobbe for at klimafinansiering som kanaliseres gjennom banken tar høyde for gjeldsbærekraften i landene som låner. Sterkt gjeldstyngede land, og land som lider store tap som følge av klimakatastrofer, bør få bistand heller enn lån til klimatilpasning og gjenoppbygging.

På møtet med IMF-representanten tok vi opp at deres gjeldsbærekraftanalyser (DSA) må bli bedre. Organisasjonen holder for tiden på med oppdateringer av DSA for både lav-inntekstland og fremvoksende økonomier. Generelt mener vi at disse analysene ofte er altfor optimistiske med tanke på økonomisk vekst, og dette gjør at når IMF kommer på banen med kriselån er det ofte små eller ingen krav til restrukturering (kutt) av gjelda. På denne måten får kreditorene tilbake alle pengene sine, mens kostnadene bæres utelukkende av befolkningen gjennom kutt i offentlige velferdsgoder eller viktige prioriteringer som utdanning.

Spesielt må DSA-rammeverket for fremvoksende økonomier bli grundigere, og inkludere flere faktorer i risikovurderingen som allerede finnes for lav-inntektsland. Man bør se på gjeldsbetjening og renter, når lån skal tilbakebetales og hvor stor andel av statsinntektene som går til gjeldsbetjening. For både lav-inntektsland og fremvoksende økonomier bør man inkludere en vurdering av hvordan gjeldsbyrden påvirker menneskerettigheter og oppnåelsen av bærekraftsmålene.

Ny IMF-sjef

Rett før årsmøtene fikk IMF en ny sjef – bulgarske Kristalina Georgieva. Som vanlig ble sjefen valgt uten konkurranse, og den såkalt "gentlemans-agreement", der en europeer får lede IMF mens en amerikaner leder Verdensbanken, lever i beste velgående. Sivilsamfunnsorganisasjoner har lenge jobbet for å få en slutt på den praksisen, slik at utvelgelsen virkelig blir merittbasert og rettferdig.

Georgieva synes allikevel som et lovende valg, og hun listet opp 5 viktige prioriteringer: Jobbe for et sterkere handelssystem, at land skal bruke pengepolitikk på en fornuftig måte, gjøre finanspolitikk til noe sentralt, finne måter å øke produktivitet på og styrke internasjonalt samarbeid. I tillegg uttalte hun at hun vil jobbe med temaer som ulikhet, klimaendringer og likestilling.

Panel-debatt

SLUG var med å arrangere et av panelene under Civil Society Policy Forum som går parallelt med årsmøtene. Under tittelen "Are We Sitting on a New Debt Ticking Bomb? Proposals to Tackle the Unfurling Debt Wave" diskuterte sivilsamfunnsrepresentanter og IMF problemer og løsninger.

Mark Flanagan mente at nye gjeldskriser skyldes en blanding av for optimistisk lånopptak, en trangere global økonomi og ulike sjokk (valuta, klima, råvarepriser). Han mente at mye skjer på det forebyggende siden, med tiltak for å sikre bedre bærekraft, åpenhet og kapasitetsbygging, men at veldig lite eller ingenting blir gjort for å finne måter å løse kriser på. Han sa, nettopp slik vi tok opp på møtet med styrerepresentanten, at IMF har en kjempeutfordring i å finne den rette balansen i deres analyser mellom krav til å redusere gjeld og hva som er mulig å få til med strukturelle reformer.

AFRODADs Fanwell Bokosi pekte på spesielle utfordringer knyttet til det nye kreditorbildet, hvor private aktører utgjør en stadig større andel. Spesielt er dette utfordrende fordi mange av låntakerne mangler kapasitet, for eksempel i parlamentene, til å kontrollere utviklingen. Patricia Miranda fra Latindadd tok opp at vi har sett en "rullende snøball" av statsobligasjoner som blir stadig dyrere å betjene, og at det er stor finansiell risiko knyttet til nye private prosjekter hvor staten har garantert, uten at dette er tatt med i budsjettberegningene. Miranda viste også til at gjeldsanalysene er for dårlig, og argumenterte for at gjeld bare skal regnes som bærekraftig om gjeldsbetjeningen ikke undergraver grunnleggende sosiale tjenester.

Jubilee USAs Eric LeCompte spurte om vi egentlig gjør nok – når vi gjør akkurat det samme som i 2008/2009. Myriam Vander Stichele fra SOMO pekte på at om vi ikke gjør noe med status quo vil institusjonene fortsette å "baile ut" uansvarlige långivere som spekulerer i utviklingsland.

Alle var enige om at det trengs tiltak for å løse pågående kriser, men at det kommer til å kreve politisk vilje, også i det globale nord. Forhåpentligvis vil denne debatten få fart på seg etter hvert som stadig flere av verdens ledere innser at noe må gjøres.