Reboot the system!

Gjenmøte med globalt nettverk

Dag én var over 50 gjeldskollegaer fra hele verden samlet for første gang siden pandemien. Møtet bar preg av de dystre tallene våre kollegaer delte fra sine respektive land og regioner. Den økonomiske krisen som pandemien skapte har forverret den globale gjeldssituasjonen, og ført flere land inn i statlig gjeldskrise.

Samtidig var det håp og optimisme knyttet til mulighetene for politisk endring. Nettopp fordi pandemien forverret lands gjeldsbyrder har det også ført til økt aktualitet. Stadig flere tar nå til orde for at dagens system for å forebygge og løse gjeldskriser ikke er godt nok. Blant annet har både Det internasjonale pengefondet (IMF) og Verdensbanken uttalt bekymring for at dagens løsninger ikke er bra nok.

Et annet tema på møtet var hvordan vi i møte med den nye globale gjeldskrisen kan lære fra tidligere erfaringer. Særlig snakket mange om behovet for fortgang, både med tanke på allerede eksisterende systemer (som G20s rammeverk for reforhandling av statlig gjeld) og nye løsninger man mener trengs. Slik verden ser ut i dag, står vi ovenfor flere parallelle kriser som er vanskelige å løse dersom verdens gjeldsproblemer ikke løses først. Blant annet hindrer ikke-bærekraftig gjeld land i å håndtere klimakrisen.

På møtet ble også planer for høsten delt. Koordineres arbeidet på tvers av regioner og organisasjoner, kan man øke sjansen for politisk endring. Kollegaene vi møtte denne første dagen er del av et globalt nettverk vi er jevnlig i kontakt med.

Samarbeid på tvers

Et annet tema på konferansen var arbeid med ulike temaer kan knyttes sammen. Som konferansens tittel peker på (Reboot the system! Defining joint strategies for economic justice), var et gjennomgående fokus hvordan vi kan samarbeide for å realisere systemer som setter mennesker og natur foran profitt.

På et av møtene ble det diskutert om kampen mot innstrammingspolitikk (på engelsk austerity) er en bevegelse hvor arbeid med kjønna urettferdighet, klimakrise og statlig gjeldskriser kan møtes. Det er klart at slik politikk – statlig budsjettkutt som løsningen på økonomiske kriser – springer ut av et forståelse av økonomi og stat som både legger til rette for rovdrift på natur og utnyttelse av marginaliserte grupper, og forverrer heller enn løser statlige gjeldsproblemer. Behovet for å jobbe med alternative narrativer var mange opptatt av.

Behov for systemendring

Et tredje tema som gikk igjen på konferansen var behovet for systemendring, og muligheten om en fjerde Financing for Development-konferanse (forkortelse: FfD-konferanse). Financing for Development er en internasjonal prosess som tar sikte på å øke det politisk og økonomisk handlingsrom for utviklingsland – med andre ord, systemendring. Siden den første konferansen i Monterrey, Mexico i 2002 har det vært to andre konferanser: Doha i 2009 og Addis Abeba i 2015. Fra og med 2016 har det også vært årlige FfD-forum. Tross de understreket at fallgruvene er flere, mente mange på konferansen at tiden er moden for en fjerde FfD-konferanse.

Rollen til privat sektor

Et siste tema fra konferansen vi i SLUG bet oss særlig merke i ble tatt opp på et møte om rollen til privat sektor i utviklingsfinansiering. Her foreslo en deltaker et skifte i fokus fra å bruke all tid på såkalte «verstinger» til å støtte aktører som allerede ønsker å dra verden i en mer rettferdig retning. Det minte oss på vårt pågående rapportprosjektom private investeringer i statsgjeld, hvor vi har hatt glede av et samarbeid med aktører som Storebrand, KLP og Finans Norge. Som det ble diskutert på møtet er ikke problemet med privat finansering sektoren selv, men forretningsmodeller som skaper de problemene vi ønsker å løse. Slik trenger det ikke være, noe dette samarbeidet også illustrerer.

Vi kommer hjem med flere nye ideer vi tar med inn i arbeidet som ligger foran oss.