IMF og Verdensbanken ser ikke alvoret i gjeldskrisen

IMF og Verdensbanken er sentrale aktører når det kommer til globale gjeldsspørsmål, både fordi de er store kreditorer i svært mange land og fordi de har stor påvirkningskraft i internasjonale prosesser. I Washington DC har vi blant annet hatt møter med styremedlemmer i IMF og Verdensbanken, blitt oppdatert på relevante temaer og deltatt på demonstrasjoner og panelsamtaler om gjeld.

TAR IKKE GJELDSKRISEN PÅ ALVOR

Den såkalte “polykrisen” var et gjennomgående tema på årsmøtene. Det er en betegnelse for de mange krisene verden rammes av på én gang – pandemi, krig, energikrise, inflasjon, økonomisk krise, klimakrise og gjeldskrise, for å nevne noe. SLUG mener gjeldskrisen er spesielt viktig å løse fordi det vil styrke lands kapasitet til å håndtere de andre krisene. Den globale statlige gjelden er nå høyere enn noen gang siden andre verdenskrig, og ifølge UNDP trenger 54 land nå akutt gjeldsslette.

Vi håpet derfor at representantene vi møtte fra IMF og Verdensbanken skulle være mer villige til finne nye og bedre løsninger på statlige gjeldsproblemer. Det var de ikke. Under årsmøtene for to uker siden var det flere diskusjoner om gjeld, men løsningene som foreslås av IMF og Verdensbanken er langt fra tilstrekkelige. På tirsdag arrangerte IMF en innledende panelsamtale om hvorfor gjeldsslette alltid blir “for lite, for sent”, en formulering sivilsamfunn har brukt i mange år.

På grunn av dette “for lite, for sent”-mønsteret har vi i flere tiår jobbet for en omfattende og effektiv gjeldshåndteringsmeksanisme. Vi mener det er den eneste måten vi kan sikre at nok gjeld blir slettet tidlig nok. Ironisk nok ble dette forslaget avskrevet fra begynnelsen av samtalen. Panelistene snakket i stedet mest om åpenhet og la i stor grad skylden på låntakerlandene. Gita Gopinath, nestleder i IMF, sa blant annet at gjeldskrisen ikke er systemisk. I en senere panelsamtale hevdet en representant for Verdensbanken at verden ikke er i noen gjeldskrise i det hele tatt. Gitt denne virkelighetsforståelsen og at viljen til reform er så liten, tyder alt på at håndteringen av dagens gjeldskrise også vil bli “for lite, for sent”.

MØTER MED STYREMEDLEMMER

I både IMF og Verdensbanken deler Norge en styreplass med de nordiske og baltiske landene. SLUG har i en årrekke koordinert møter mellom disse styrerepresentantene og nordisk-baltisk sivilsamfunn. Det gjorde vi også i år. Sammen med flere andre nordiske og baltiske organisasjoner ga vi innspill på gjeld og andre relevante temaer. Disse møtene er en viktige arena for sivilsamfunnets påvirkning av IMFs og Verdensbankens politikk.

I møtet med den nordisk-baltiske styrerepresentanten i Verdensbanken, norske Lene Lind, tok vi opp G20s rammeverk for restrukturering av gjeld, Common Framework, og mangelen på deltakelse fra private utlånere. Common Framework ble opprettet i 2020 etter at gjeldssituasjonen hadde forverret seg som følge av pandemien. Kun tre land har søkt om restrukturering av gjelden sin under rammeverket, men så langt har ikke en øre blitt slettet. Kort oppsummert er ikke rammeverket i stand til å løse dagens gjeldskrise.

Dette tok vi også opp med den nordisk-baltiske styrerepresentanten i IMF, finske Mika Pösö. Vi tok i tillegg opp IMFs tilleggsavgifter (på engelsk: surcharges) – ekstra avgifter fondet pålegger mellominntektsland når de har lånt for mye over for lang tid. IMFs argument for denne politikken er at avgiftene vil motivere land til å å betale tilbake lån fortere. Studier viser imidlertid at dette ikke er den reelle effekten, men heller at avgiftspolitikken skader oppfyllelsen av menneskerettighetene, er prosyklisk og straffer land for å være i en presset økonomisk situasjon. Derfor mener vi at tilleggsavgiftene bør avskaffes.

Sammen med europeiske partnere hadde vi også møter med alle de europeiske styrerepresentantene i IMF og Verdensbanken.

SIVILSAMFUNNETS ARRANGEMENTER OG DEMONSTRASJONER

Sivilsamfunnet arrangerte hele uken samtaler og møter parallelt med årsmøtene i IMF og Verdensbanken. De handlet blant annet om sammenhengen mellom klima og gjeld, behovet for økt åpenhet om statsgjeld og reform av IMFs kvotesystem. SLUG var medarrangør på en panelsamtale om reform av den internasjonale gjeldsarkitekturen.

I panelsamtalen om IMFs kvotesystem var det bred enighet om at systemet må endres. Det satt ingen fra verken fondet eller Verdensbanken i panelet, til tross for at representanter fra begge institusjonene hadde fått mulighet til å stille. Kort oppsummert handler debatten om hvordan stemmer vektes i IMF, og hvordan dagens system favoriserer rike, vestlige land. Den bærer i seg postkoloniale trekk og sørger for at landene som mottar låneprogram, ikke er de som sitter med beslutningsmakt.

Når et land blir medlem av IMF blir det tildelt en kvote, som påvirker hvor mye landet kan låne og hvor stor beslutningsmakten deres er. Hvor stor eller liten kvoten er avgjøres i teorien av en formel bestående av flere faktorer, blant annet økonomiens relative størrelse og posisjon i verdensøkonomien. Formelen er imidlertid ikke bindende, slik Lara Merling fra Center for Economic Policy Research påpekte i panelsamtalen. Dette betyr at kvotefordelingen i praksis bestemmes bak lukkede dører – noe som har ført til en ytterligere favorisering av de rikeste landene, spesielt USA.

Når styret i IMF skal vedta visse beslutninger, kreves det et flertall på 85%. Siden USA i dag har 16,5% av stemmene, har landet i praksis veto i slike saker. Dette gjelder blant annet i spørsmålet om kvotesystemet selv. Det vil si at USA har veto i spørsmål om egen vetomakt. Nå foregår det en gjennomgang av kvotesystemet som skal avsluttes ved utgangen av 2023. Det ligger mange gode forslag på bordet, men det gjenstår å se hva de rike landene går med på.

Panelsamtalen om den internasjonale gjeldsarkitekturen (hvor SLUG var medarrangør) var skuffende. Den manglende viljen fra finansinstitusjonene til å anerkjenne behovet for endring og alvoret i situasjonen, var tydelig.

I panelet satt gjeldseksperten Matthew Martin, som nylig har skrevet rapporten A Nordic Initiative to Resolve the New Debt Crisis for Kirkens Nødhjelp, Patricia Miranda (Latindadd), Marcello Estevao (Verdensbanken) og Guillaume Chabert (IMF). Martin innledet med en presentasjon av rapporten, hvor han blant annet argumenterte for 10 prinsipper som bør ligge til grunn for fremtidige gjeldshåndteringsmekansimer. Etter dette handlet samtalen i stor grad om svakhetene ved G20s rammeverk for reforhandling av statlig gjeld (Common Framework), og hvorvidt verden står overfor en ny, systemisk gjeldskrise. Både Estevao og Chabert mente verden ikke står overfor en gjeldskrise, men heller en investeringskrise eller en “finansiering av bærekraftsmålene”-krise. Slike omformuleringer er en skadelig måte å omgå det underliggende problemet på – rekordhøy gjeld og manglende systemer. Man endrer spørsmålet slik at man slipper å hanskes med det reelle behovet for konkret handling. Realiteten er i dag at manglende systemer for å løse statlige gjeldsproblemer bidrar til hungersnød, forverrer ulikhet mellom kjønn, undergraver bærekraftsmålene og hindrer verden i å håndtere klimakrisen på en god og rettferdig måte.

Samtalen hadde et dystert bakteppe: Nyheten om at Tsjads kreditorer mener landet ikke trenger gjeldsslette. Tsjad har vært et av tre land som har forsøkt å forhandle gjelden sin under G20s Common Framework. Beslutningen om at “ingen gjeldsslette fra offisielle bilaterale kreditorer trengs for øyeblikket” viser hvor uegnet dette rammeverket er. Samtidig som Tsjad nektes gjeldsslette, lever 42% av befolkningen i fattigdom, og 38% av tsjadiske barn lider av kronisk underernæring.

Vi i SLUG deltok også i en demonstrasjon mot Verdensbankens og IMFs dårlige klimapolitikk utenfor hovedkvarterene deres. Verdensbanken har brukt nesten 15 milliarder dollar på å fremme klimafiendtlige prosjekter siden 2015. Verdensbankens president David Malpass, en tidligere rådgiver for Trump, ville i forkant av årsmøtene ikke uttale seg om hvorvidt klimaendringene var menneskeskapte, noe mange tok for å være uttrykk for klimafornektelse. Vi var også på en markering for gjeldsslette som ble arrangert av den amerikanske organisasjonen Jubilee USA.

MÅ GJØRE MER

Vi er skuffet over at IMF og Verdensbankens ikke anerkjenner den globale gjeldskrisen eller den enorme menneskelige lidelsen deres politikk medfører. Det går ikke an at de to største finansinstitusjonene i verden fraskriver seg ansvaret for den økonomiske situasjonen mange land befinner seg i.

Både IMF og Verdensbanken må gjøre mer for å handle i tråd med oppgaven de er satt til: fremme utvikling (Verdensbanken) og sikre stabilitet i verdensøkonomien (IMF).