Mening: Kina er ikke verst i klassen i Afrika (Bistandsaktuelt)

Når Det internasjonale pengefondet (IMF) og Verdensbanken denne uken avholder sine årsmøter, vil håndtereringen av statlige gjeldskriser være et viktig tema. Verden beveger seg nemlig i feil retning.

Gjeldssituasjon blir verre og verre, og afrikanske land er spesielt hardt rammet. Flere samtidige kriser, som klima-, mat-, levekostnads- og energikrisen, har skapt et enormt finanseringspress for land.

Da er det viktigere enn noensinne å ha et system som kan håndtere statlige gjeldsproblemer på en ryddig og rettferdig måte. For å få til å bygge et system som fungerer, trengs en problemforståelse som speiler virkeligheten

Tre ganger så mye gjeld til private utlånere

Ifølge organisasjonen Debt Justice UK er 25 afrikanske land i gjeldskrise, og enda flere står i fare for å havne i en. Noen land har allerede misligholdt gjelden sin, som Zambia, Tsjad og Etiopia. Gjeldskrisene rammer alltid landenes befolkningen hardest.

I diskusjonen om Afrikas gjeldskriser hører man ofte at Kinas lånepraksis er hovedårsaken til at situasjonen er vanskelig å løse. Vi i SLUG mener at dette enøyde fokuset på kinesiske lån skygger for et annet, mer presserende problem.

Afrikanske land skylder nemlig i snitt opp til tre ganger så mye til private utlånere fra vestlige land som til de skylder til offentlige og private kreditorer i Kina, ifølge beregninger basert på tall fra Verdensbanken.

Lånene fra de private er også dyrere å betjene: Rentesatsene er i gjennomsnitt dobbelt så høye som på kinesiske lån.

Vil ikke samarbeide

Mens Kina ga delvis gjeldsslette til 17 afrikanske land i august, nekter vestlige, private kreditorer som regel å delta i reforhandlinger av statlig gjeld.

Et eksempel er hvordan det amerikanske investeringsselskapet Blackrock siden 2020 har nektet Zambia betalingsutsettelse på gjelden. Selskapet har heller ikke vært villig til å delta i samtaler om å restrukturere gjelda.

Hvis Blackrock får full tilbakebetaling, kan selskapet tjene 180 millioner dollar på Zambias gjeldskrise. Det tilsvarer en profitt på 110 prosent – og det samtidig som 6 av 10 i Zambia lever i fattigdom, og staten ikke har nok penger til å bedre situasjonen.

Internasjonalt samarbeid

Tidligere har Kina vært uinteressert i samarbeid med vestlige kreditorland for å løse gjeldskriser. Dette endret seg imidlertid da pandemien inntraff.

Kina deltok da i G20s system for betalingsutsettelser, Debt Service Suspension Initiative (DSSI). Landet har også gått med på G20s rammeverk for håndtering av statlige gjeldskriser, Common Framework. Det viser at Kina faktisk ikke er verst i klassen

Fremdeles problematisk

At Kinas utlånspolitikk ikke er verst, betyr ikke at den er uproblematisk. Det er mye hemmelighold rundt Kinas utlån, og det tas ofte ikke hensyn til menneskerettigheter.

Poenget er likevel at narrativet om at Kina er det største problemet, fjerner fokuset fra problemet med private utlånerne, som i stor grad er vestlige selskaper med stor politisk og økonomisk makt.

Må stilles til ansvar

Et godt system for håndtering av statlige gjeldskriser må inkludere alle kreditorer, men G20s rammeverk har i dag ingen mekanismer som sikrer dette.

Uten deltakelse fra alle långiverne som et land skylder penger, vil man ikke klare å forhandle seg frem til et bærekraftig utfall, verken for afrikanske land eller noe annet sted. Da vil gjeldsproblemene fortsette.

Å kun skylde på Kina er en distraksjon fra et større problem, nemlig manglende deltakelse fra de private. Årsmøtene til IMF og Verdensbanken er en god anledning til å vise politisk vilje til å stille private långivere til ansvar.

Dette innlegget stod først på trykk i Bistandsakuelt tirsdag 11. oktober.