Kritiserer klimalån

Skrevet av Sissel Henriksen. Artikkel i Klassekampen 21. november 2008

- Klimaendringene er skapt av rike land, og de har et ansvar for å støtte de som rammes - de kan ikke kjøpe seg ut av krisen ved å tilby nye lån, sier Martine Dahle Huse, en av forfatterne av rapporten «Financing the cost of climate change: Two perspectives on who, what and how».

Lansert i går
Bak rapporten står Forum for Utvikling og Miljø, Utviklingsfondet og Centre for Environmental Policy and Advocacy (Malawi). Rapporten ble lansert i går i Oslo, på seminaret «Klimatoppmøtet sett fra sør - fra Bali til Poznan». Rapporten vurderer - og er sterkt kritisk til - Verdensbankens nye rolle i forhold til finansiering av klimatiltak.

- Helt siden G8-møtet i Gleneagles i 2005 har Verdensbanken jobbet med å utvide sin rolle i klimafinansiering, sier Dahle Huse.

I juni i år lanserte banken de såkalte klimainvesteringsfondene, etter initiativ fra en håndfull G-8-land, USA, Storbritannia og Japan. Banken har også lansert et overordnet strategiske rammeverk, som legger rammene for hvordan Verdensbankgruppen skal forholde seg til klimaendringer.

- Gjennom å etablere disse fondene nå, under oppkjøringen til klimaforhandlingene i København, signaliserer de rikeste landene i verden, som også er de største utslippslandene, at de har tenkt å legge lista lavt når det gjelder klimafinansiering, mener Martine Dahle Huse.

Ulike behov og muligheter
Finansiering er ett av flere sentrale tema under de pågående forhandlingene i FN (UNFCCC), der man jobber mot å få på plass avtalen som skal etterfølge Kyotoavtalen. Den nye avtalen er planlagt ferdig i København i 2009. Neste skritt i klimaforhandlingene er klimatoppmøtet i Poznan i Polen, i begynnelsen av desember i år.

«Mens industrilandene tenderer til å fokusere på utslippsreduksjoner, er utviklingslandene mer opptatt av klimatilpasning, og av hvordan de skal klare å oppnå fattigdomsreduksjon når konsekvensene av klimaendringer kommer på toppen av deres allerede tunge utviklingsutfordringer», heter det i rapporten, som viser til at Kyotoavtalen anerkjenner denne forskjellen i behov og ressurser, og derfor legger opp til ulike prioriteringer for utviklingsland og industriland. «Følgelig unntar protokollen utviklingslandene fra forpliktelser til å bidra til utslippsreduksjoner, mens utviklede land må forplikte seg til å redusere utslipp av drivhusgasser», heter det.

Forurenser betaler
En annen følge av at man anerkjenner at industrilandene er hovedansvarlige for klimaendringene, er at det er stor enighet om at disse i tillegg til egne utslippskutt også må bidra til å hjelpe de fattige landene med å takle klimaendringene. Hvordan dette skal skje er imidlertid slett ikke sluttforhandlet. Aktørene bak den nye rapporten frykter for at Verdensbankens nye initiativ med å tilby mer lånefinansiering til utviklingsland for å takle klimaendringer, kan bli en sovepute for de rike landene, der de slipper unna med å tilby lån.

- Det vil være umoralsk om rike land låner penger til utviklingsland slik at de kan takle klimaproblemene. Utviklingsland er ikke ansvarlige for klimakrisa, og skal ikke måtte bli avhengige av lån for å takle konsekvensene. Penger til klimatilpasning må ikke gis i form av lån, men som oppfølging av forpliktelsene rike land har under Klimakonvensjonen, sier Martine Dahle Huse.

Hun ser det også som viktig at avtaler om hvordan man kan finansiere klimatiltak blir ført i demokratiske internasjonale fora som FNs klimaforhandlinger, der alle land tross alt har en stemme, og ikke i regi av Verdensbanken, der de rike landene sitter med makta.

- Det er helt annerledes å diskutere med andre land i FNs klimaforhandlinger enn å forholde seg til en kreditor, peker hun på.

Svart rykte
Ved siden av å frykte at Verdensbankens opptrapping underminerer FNs klimaprosess, er aktørene bak rapporten også kritisk fordi de ikke ser Verdensbanken som en nøytral aktør, og fordi verken Verdensbanken eller de regionale utviklingsbankene har noe godt rykte i klimasammenheng. Dahle Huse forteller at det i debatten på seminaret i går ble reist spørsmål om man ikke bør skille mellom en breiere debatt om Verdensbanken og bankens klimaarbeid. Hun ser ingen grunn til det, men mener tvert imot at den manglende legitimiteten Verdensbanken generelt har gjør det ekstra tvilsomt at de går inn og tilbyr lån til klimatiltak.

- Vi har sett igjen og igjen at rike land har kommet med fete løfter uten å innfri dem, særlig på bistandsområdet. Skal tiltak mot klimaendringer nå også regnes som bistand, ser det ikke lovende ut.

I tillegg kommer at låneporteføljen som Verdensbanken allerede har, ikke er særlig miljøvennlig.

- De har heller ikke signalisert at de kommer til å dreie fokus over på fornybare ressurser, men fortsetter tvert imot å øke finansiering av forurensende og lite bærekraftige prosjekter, som kullkraftverk og enorme vannkraftverk, sier Dahle Huse.