Gjeldsslette får ikke gullet
Diskusjonen om hva IMF skal gjøre med de $3 milliardene de fikk i overskudd fra gullsalget i fjor ble dessverre lagt på is denne uken. Dermed ser det mørkt ut for muligheter for gjeldsslette til lavinntektsland i krise, i hvert fall med det første.
Gullsalget
På grunn av historisk høye gullpriser da IMF solgte over 400 tonn med gull i fjor, fikk fondet ca $3 milliarder mer enn forventet. Selv etter at IMF har allokert tilstrekkelig med kapital til sin nye finansieringsmodell og subsidiert lavrente lån til lavinntektsland med 900 millioner, har fondet minst $2.5 milliarder til overs. Debatten om hva overskuddet etter gullsalget skal gå til har pågått siden desember i fjor.
Alternativene
En rekke forslag er blitt lagt fram for styret fra sekretariatet, hvor styret lenge har favorisert disse tre:
- Bruke pengene til en økonomisk buffer i tilfelle land ikke klarer å tilbakebetale IMF-lån.
- Bruke overskuddet til å sikre en bærekraftig inntektsbase for IMF ved å kanalisere pengene til fondets investeringskonto. Dette vil gå til daglige utgifter og bidra til å øke fondets inntekter ytterligere
- Minske eller fylle det forespeilede hullet i IMFs kapasitet til å gi lån til lavinntektsland etter 2014.
SLUG og en rekke norske og internasjonale NGOer mener imidlertid det er betenkelig at IMF vil styrke sin posisjon som utlåner da fondet er rikere enn det har vært på flere tiår. IMF vil allerede stå med $1.2 milliarder i profitt ved slutten av 2011, takket være rentene på IMF-lån til blant annet Hellas, Irland, Pakistan og Jamaica. Vi mener videre at gjeldsslette er et bedre alternativ enn nye lån (alternativ 3) for land i kriser, slik at de kan frigjøre egne ressurser, istedenfor å øke gjeldbyrden i krisetider.
Denne uken ble det imidlertid klart at IMFs styre har fordelt seg jevnt på tre alternativer, nemlig enten øke den økonomiske bufferen til fondet, å investere for å øke fondets inntekter, eller å allokere økte midler til lavinntektsland på en eller annen måte. I og med at de ikke klarte å komme til enighet blir midlene foreløpig stående på kontoen til IMF, og diskusjonen vil bli tatt opp igjen neste år.
Gjeldsslettefondet
Temafondet Post-Catastrophe Debt Relief (PCDR) ble lansert i juni 2010. Det gir land i krise to års gjeldsfrys (moratorium) på gjeldsnedbetaling til IMF, og full gjeldslette til land som står overfor katastrofer.
SLUG mener kriteriene for dette temafondet bør utvides betraktelig, da reglene er veldig strenge. Slik reglene er nå kan bare små land rammet av enorme naturkatastrofer få gjeldsslette fra fondet. Kriteriene er nemlig at katastrofen skal ha påvirket minst en tredjedel av landets befolkning og ødelegge en fjerdedel av landets produksjonskapasitet eller det tilsvarende av landets årlige inntekt. SLUG ønsker også at IMF utvider kriteriene til å inkludere kriser skapt av eksterne økonomiske sjokk. Etter store naturkatastrofer eller eksterne økonomiske sjokk, er det siste lavinntektsland trenger voksende gjeldsbyrder.
Slik det er nå har krisefondet kun $154 millioner på bok. Først ble krisefondet finansiert gjennom interne IMF-resurser, og ble først og fremst brukt til å slette all Haitis gjeld til fondet etter jordskjelvet i januar 2010. Dette fondet trenger derfor økte tilskudd, noe overskuddet fra gullsalget kan utgjøre.
Les mer om IMF.
Foto: Agnico-Eagle (Wikimedia Commons)
