Nye gjeldskriser for landene i Sør

I 2014 brukte utviklingsland i gjennomsnitt 6,7 prosent av offentlige inntekter på å betale ned gjeld. I 2016 hadde gjennomsnittet steget til 9,7 prosent (se figur 1). Disse tallene indikerer at flere land kan være på vei inn i gjeldskrise. På 1980- og 1990-tallet ble mange utviklingsland fanget i en gjeldsfelle som hindret utvikling og bekjempelse av fattigdom og ulikhet. Hvis ikke nødvendige grep tas nå, står vi i fare for at historien gjentar seg, og at mange land igjen vil oppleve redusert økonomisk vekst og økt fattigdom.

Tre viktige forklaringsfaktorer

Den store økningen kan, i all hovedsak, forklares av tre forhold: fallende råvarepriser, en sterkere amerikansk dollar, og en eksplosiv vekst i utlån til fattige land.

IMFs råvareprisindeks falt fra 185 i juni 2014 til 83 i januar 2016. Dette reduserer inntektene kraftig for mange av utviklingslandene som er avhengige av råvareeksport. Gjeldskrisene på 80- og 90-tallet ble også utløst av synkende råvarepriser, og nok en gang ser vi at landene som er avhengige av råvareeksport rammes hardt av svingninger i prisene på disse varene.

Dollaren har styrket seg mot en rekke andre valutaer den siste tiden, noe som også har stor påvirkning for gjeldsbetalingene til en rekke land. Samtidig har amerikanske renter den siste tiden blitt satt opp, noe som sannsynligvis vil bidra til at den amerikanske dollaren styrker seg ytterligere. Siden utenlandsgjeld ofte er tatt opp i dollar, øker den relative størrelsen på gjeldsbetalingen når landets lokale valuta svekker seg mot den amerikanske dollaren. Amerikanske renteøkninger og en sterkere dollar er med andre ord dårlig nytt for utviklingsland med høy gjeldsbyrde.

I tiden etter finanskrisen i 2008 har det skjedd en eksplosiv vekst i utlån til noen av de fattigste landene. Årlige lån til lavinntektsland og lavere middelinntektsland har femdoblet seg fra $56 milliarder i 2008 til $262 milliarder i 2016 (se figur 2). Lave renter i utviklingsland, kombinert med en økning i pengemengden som er i sirkulasjon i økonomien i de samme landene, har ført til at flere land ønsker å gi lån til utviklingsland til høye renter. Dette gjør at utviklingslandenes gjeldsbetalinger vil fortsette å stige i årene fremover.

Gjeldsfelle

Det finnes ingen gjeldshåndteringsmekanisme for stater, slik det gjør for privatpersoner og bedrifter. Dette fører til at land i gjeldskrise ikke får hjelpen de trenger. Høye gjeldsbetalinger og innstramningstiltak øker fattigdom og reduserer vekst, og uten økonomisk vekst fortsetter gjelden å vokse. Det er i dag få effektive måter å bryte denne onde sirkelen på.

I følge Jubilee Debt Campaigns beregninger er det spesielt råvareeksportører som Ghana, Mosambik, Angola, Laos og Tsjad som har de høyeste utgiftene til gjeldsbetalinger. Men også land som befinner seg ved frontlinjen av den pågående flyktningkrisen, som Syria, Libanon og Jordan, har svært høye utgifter for å betale ned på sin utenlandsgjeld.

Gjeldssituasjonen i Mosambik har blitt dekket av SLUG tidligere. Men også Ghana har opplevd en eksplosiv gjeldsvekst der utenlandsgjelden har vokst fra $2,3 milliarder i 2005 til $19 milliarder i 2016. I følge IMF er det en stor risiko for at Ghana ikke vil være i stand til å betjene gjelden sin om få år.

Det er på tide å ta omfattende grep for å sørge for å stanse utviklingen mot nye gjeldskriser for landene i Sør!