Gjeldsslette må til (Klassekampen)

Tekst: Julie Rødje, daglig leder i SLUG. Saken var først på trykk i Klassekampen.

Antall land i akutt gjeldskrise har økt kraftig som følge av ettervirkningene av koronapandemien, konflikter og økte mat- og energipriser. Hele 54 land opplever nå alvorlige utfordringer med å møte befolkningens behov grunnet egen gjeld ifølge FN. I tillegg skaper klimakatastrofer, ekstremvær og tap av natur ytterlige kriser som får både menneskelige og økonomiske kostnader. Et land i gjeldskrise stiller med få ressurser og lite handlingsrom når andre hendelser inntreffer. Befolkningen betaler prisen, mens private fond håver inn på spekulasjon.

Sri Lanka er blant landa i dypest krise. I fjor misligholdt landet gjeld for hele 51 milliarder amerikanske dollar. Ekspertgruppa, med blant annet den franske økonomen Thomas Piketty i setet, har nå bedt om at landet får gjeldsslette. De understreker at private selskaper som har lånt ut penger med høye renter til korrupte politikere selv må ta konsekvensene av egen uansvarlig utlånspraksis.

De private fondene og selskapenes rolle i den globale økonomien, og som utlånere, har skutt til værs de siste årene. Mens utfordringene knyttet til land som Kinas inntog som utlåner med rette har blitt problematisert, har storselskapenes rolle blitt underkommunisert. I Sri Lankas tilfelle består halvparten av deres gjeldsutbetalinger til private investorer, mens 14 prosent er til Kina. En av årsakene til dette er at rentenivået hos de private investorene er høyere og dermed mottar de også en større andel av utbetalingene.

Gjeldssystemet er som skapt for å forsterke de økonomiske forskjellene. Fordi Sri Lankas økonomi er svak, og myndighetene sliter med å dekke befolkningens grunnleggende behov, regnes det som høyrisiko å låne ut penger til landet. Det fører til høyere renter og dårlige betingelser på lånene gitt av private investorer, som i seg selv er en anerkjennelse av usikkerheten rundt tilbakebetalingen. Mens hjulene er i gang tjener de private på denne måten mer enn andre utlånere på grunn av de høye rentene, men når det går galt nekter de å ta tapet. Ifølge ekspertene har private selskaper akkumulert massiv profitt og vært en viktig bidragsyter til landets mislighold av gjeld i fjor.

Situasjonen i Sri Lanka er kritisk, men dessverre ikke unik. Sju land misligholdt gjeld i fjor, og med de økte rentene i kombinasjon med den økonomiske situasjonen vil trolig flere land følge etter i det kommende året. Dette viser behovet for større endringer og tiltak innenfor det globale finanssystemet. Gjeldskrisene setter en stopper for håndtering av klimakrisa og oppnåelse av bærekraftsmåla. Store lovnader og enkelttiltak for bærekraftig utvikling får liten effekt når land fortsetter å betale enda større summer til private kreditorer som kan spekulere seg til rikdom. Ekspertene understreker derfor at ikke bare for befolkningen på Sri Lanka, men for hele troen på et globalt minimumsnivå av rettferdighet, må land, internasjonale institusjoner og de private kreditorene komme sammen og ta ansvar gjennom å slette eksisterende gjeld og endre systemene for gjeldshåndtering.

Norge har historisk stolt kunne bære ledertrøya på gjeldsslette. Nå er gjeldsnivåene og den økonomiske krisa på et nytt høynivå. Kan Norge leve opp til sin tidligere rolle og både slette egen gjeld og ta opp kampen for nye gjeldshåndteringsmekanismer internasjonalt?