Arver enorm statsgjeld (Dagsavisen papir)
Forrige måned ble Mia Mottley valgt som Barbados første kvinnelige statsminister. Hennes ministergjerning starter med en økonomisk opprydning av dimensjoner. Regjeringen har arvet en statsgjeld på 15 milliarder barbadiske dollar. Gjelda er ikke bærekraftig og nå søker hun IMFs hjelp for å rydde opp.
Barbados går denne måneden inn i årets orkansesong. Det gjenstår å se om den blir like ødeleggende som fjorårets. Mange karibiske øystater sliter med ikke-bærekraftige statlige gjeldsbyrder. Landene må bruke store summer på gjenoppbygging etter naturens ødeleggelser. Samtidig legger naturens herjinger økonomisk vekst i grus, som igjen gjør det vanskelig å betjene lånene som er tatt opp.
Karibiske øystater trenger en gjeldshåndteringsmekanisme som sørger for at nedbetaling av statsgjeld fryses i det en naturkatastrofe inntreffer, slik at landet kan benytte pengene til å gjenoppbygge – ikke nedbetale. Gjeldshåndteringsmekanismen må også legge til rette for at karibiske øystaters ikke-bærekraftige gjeldsbyrder kan restruktureres på en ryddig og forutsigbar måte.
Oppryddingsjobb av dimensjoner
Det er nødvendig at Barbados nå tar tak i de økonomiske problemene. Landets statsgjeld er verdens fjerde største, etter Japan, Hellas og Sudan. Når skjulte økonomiske forpliktelser dukket opp hoppet landets statsgjeld opp fra 137 til 175 prosent av bruttonasjonalprodukt. Mottley erklærer at Barbados vil fryse nedbetaling av gjeld som skyldes til eksterne kreditorer, i påvente av en restruktureringsplan. I mangel av en overnasjonal institusjon som kan styre restruktureringen på en regelbunden og rettferdig måte, er landet imidlertid prisgitt kreditorers godvilje. Dette vil kunne vise seg å bli vanskelig. Barbados statsgjeld vil også kunne tiltrekke seg gribbefond, når de nå annonserer at landet sliter med å møte betalingsforpliktelser.
Dyrekjøpt løsning
Regjeringen vil også sannsynligvis møte motbør fra befolkningen når kuttiltakene settes inn. Når landet nå søker hjelp fra Det Internasjonale Pengefondet (IMF) kommer det en del krav knyttet til disse pengene. Denne typen krav innebærer kutt i offentlige utgifter og vil kunne komme til å ramme alt fra antall offentlige ansatte i skoler og helsesektor til nasjonalt lønnsnivå, forvitring av arbeiderrettigheter og kutt i minstelønn, til kutt i viktige subsidier. De politiske endringene som kommer som en konsekvens av å be IMF om hjelp, pleier ikke å falle i god jord hos lands befolkning. Tidligere arbeidsminister Esther Byer Suckoo advarer barbadere om at gratis tjenester, som de er blitt vant med, kommer til å være en ting av fortiden.
Hvorvidt Barbados vil klare å komme seg ut av gjeldsproblemene gjenstår å se. Til hvilken pris oppryddingsjobben kommer, både politisk og økonomisk, er ennå også uvisst. La oss bare håpe at årets orkansesong ikke legger ekstra byrder til Mottleys arbeid i året som kommer.